Kasuistikk (teologi)

Antonio Escobar y Mendoza skrivende på «Summula casuum conscientiae».

Kasuistikk sikter til en etisk fremstilling som vil i høyest mulig grad befri fra individuelle selvstendige avgjørelser i samvittighetsspørsmål.

I stedet oppstilles begrunnelser i avgjørelser i samvittighetsspørsmål ved å oppstille autoritative handlingsregler for alle tenkelige tilfeller. En utviklet kasuistikk er å finne hos de jødiske rabbinere og når sitt høydepunkt i Talmud.

Selv om kasuistikken primært er av jødisk opprinnelse, ble den også pregende som metode innen katolsk moralteologi. Alfonso de Liguoris Teologia moralis anses som ett av kasuistikkens fremste arbeider.

Reformasjonen, eller deler av den, brøt med kasuistikken ved det at den tydelig henviste til menneskets personlige moralske stillingstagen. Innen evangelisk-luthersk teologi ble det utviklet en ny form av kasuistikk (casus conscientiae) av Friedrich Balduin, teologiprofessor i Wittenberg. Hans store arbeide om casus conscientiae utkom i flere opplag på 1600-tallet.

Kilder

• Svensk uppslagsbok. Malmö 1931.
• SAOB
• Livingstone Elizabeth A., red. (1977). The Concise Oxford Dictionary of the Christian Church (engelsk). Oxford: Oxford U.P. ISBN 0-19-283014-7. 

Eksterne lenker

• (sv) Kasuistik, 1. Teol. i Nordisk familjebok (2. utgave, 1910)