Karmøydialekt

Karmøydialekten har klare likheter med haugesundsk og resten av Rogaland.

Karmøy er ingen stor kommune, men det er likevel klare variasjoner i dialekt, spesielt på selve øya Karmøy. Her begynner også overgangen fra ptk til bdg, "de bløde konsonantene", som vi ellers finner i dialekter sørover til og med sørlandet. Bdg begynner omtrent ved Ferkingstad, og mønsteret forsterkes sørover øya. I Skudeneshavn sier man noge (for nåke/noe), kaga (for kaka/kake), veda (for veta/vite) og piba (pipa/pipe).

Også tonefallet varierer, fra haugesundsk i nord, til mer syngende i sør (som Ryfylke og Stavanger/Jæren).

I det hele tatt har Karmøys befolkning tradisjonelt hatt en «dragning» mot Stavanger, spesielt fra Åkrehamn og sørover. Dette hører man spesielt i Skudenes-området, der den bløte konsonanten fortsatt er i bruk. Trenden har etter hvert dreid mot Haugesund.

Karmøy er administrativt inndelt i fem soner, fra sør til nord:

Man kan høre forskjeller på en person fra Norheim (Fastlands-Karmøy), Kopervik, Åkrehamn (Åkra) og Skudeneshavn.

Spesielt for sone 2 er lange vokaler på slutten av enkelte ord; f. eks gjerá (gjera, gjøre) nogé (nåke, någe, noe). Her finnes også en del ord som er inspirert av amerikansk, siden det i sin tid utvandret en hel del folk til USA. Dette sees også på navnebruk. Flere folk enn gjennomsnittlig har engelske navn, som Steven, Ken, June og Dorris.

I enkelte deler av Karmøy brukes også e-endinger i stedet for a/å-endelser, i hunkjønnsord. F.eks kjeringje (kjeringå/kjerringa), tråppe (trappå, trappa), øyne (øynå/øya).

Som mange andre steder ellers i Norge, har de særegne orda etter hvert blitt erstattet med bokmålsformer og tradisjonelt by-mål, spesielt blant ungdom. Det finnes også mange flere dialektord fra Karmøy, og de varierer fra sted til sted i kommunen.

Karmøy, kvinne 68 år: Stedsnavn ikke nevnt
Karmøy, kvinne 68 år: Stedsnavn nevnt