Karl Solberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karl Solberg
Født31. mars 1921[1]Rediger på Wikidata
Modum
Død30. sep. 2002[1]Rediger på Wikidata (81 år)
Oslo
BeskjeftigelseDommer Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Karl Stian Solberg (født 31. mars 1921 i Modum, død 30. september 2002 i Oslo[2]) var lagmann ved Borgarting lagmannsrett fra 1977 til 1980, deretter lagmann ved Frostating lagmannsrett frem til han avgikk med pensjon i 1991. Solberg skrev seg inn i norsk rettshistorie på grunn av sin medvirkning til to berømte justismord: Moen-saken og Hage-saken.

Da Fritz Moen ble dømt til 21 års fengsel og 10 års sikring fredag den 18. desember 1981, uttalte Moens forsvarer, Olav Hestenes, følgende: «For første gang i skranken tillater jeg meg å si at det er begått justismord.» Solberg reagerte heftig og øyeblikkelig: «Jeg vil ha meg frabedt den slags uttalelser i retten.»[3]

Solberg brukte følgende ord i sin irettesettelse av Hestenes:

«Jeg vil som min personlige mening gi uttrykk for at denne saken har vært behandlet på en verdig måte, og at det skulle være lite å si på min prosessledelse. Jeg vil derfor beklage det utfall forsvareren kom med etter kjennelsen i går. Jeg hadde håpet at forsvareren selv ville komme med en beklagelse. Når han ikke gjør det, må jeg beklage det som hendte. Det var uverdig. Det er enhver forsvarers rett å være uenig med lagretten, men å komme med hentydninger om justismord, passer ikke i en norsk rettssal.»[4]

De biologiske sporene som ble funnet på den døde kvinnen stammet ikke fra Moen. Solberg sa i sin rettsbelæring at dette ikke behøvde bety all verden; Sigrid Heggheim kunne jo hatt sex med en annen mann tidligere på kvelden, før Moen drepte henne.[5]

Anne Regine Føreland, overlege i psykiatri og spesialist på døvepsykiatri, var oppnevnt sakkyndig i begge rettssakene mot Moen. Hun gjorde Solberg oppmerksom på at Moen ikke forsto det som ble sagt og at tempoet var altfor høyt. Solberg truet da med å vise henne bort fra rettslokalet for å vise ringeakt for retten.[6]

Incest-dommen mot Atle Joar Hage falt i 1984. Ansvarlige dommere var foruten Solberg, Einride Einarson og Bård Olav Røsæg. Hage ble renvasket i 1998, elleve år etter sin død.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Begravelseiolso.no
  3. ^ Harald Stanghelle, Justismordets vesen, aviskronikk av 03.01.04
  4. ^ Fritz Moen og norsk strafferettspleie: Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 8. september 2006, avgitt til Justis- og politidepartementet 25. juni 2007, NOU 2007:7
  5. ^ Bent Botten, Justismordet der norske journalister sviktet, artikkel av 23.11.06 Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
  6. ^ Sakkyndig om Moen under rettssakene, Aftenposten, artikkel av 14.08.00 Arkivert 10. februar 2005 hos Wayback Machine.
  7. ^ Ole Texmo, Frikjent posthumt: Atle Joar Hage, artikkel av 26.01.07