Karl Schorn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Karl Schorn
Karl Schorn.jpg
Født16. oktober 1803
Düsseldorf
Død7. oktober 1850 (46 år)
München
Beskjeftigelse Maler, sjakkspiller, universitetslærer
Nasjonalitet Tyskland

Karl Schorn: Kortspillerne (1837), Alte Nationalgalerie, Berlin

Karl Schorn (født 16. oktober 1803 i Düsseldorf, død 7. oktober 1850 i München) var en tysk historiemaler og sjakkspiller.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Malerkarriere[rediger | rediger kilde]

Schorn studerte ved Düsseldorfer Akademie, deretter i Antoine-Jean Gros og Jean Auguste Dominique Ingres' atelierer i Paris fra 1824 til 1827. Han fulgte med Peter von Cornelius til München, der han tok videreutdanning hos Heinrich Maria von Hess.

I 1832 bega Schorn seg til Berlin, og her gjorde han bl.a. enkelte historiske sjangermalerier, deriblant Kortspillerne. Etter en studiereise til Italia, vendte han tilbake til München i begynnelsen av 1840-årene.

Det karrieremessige høydepunktet kom da han ble utnevnt til professor ved Akademie der Bildenden Künste München i 1847.

Til Schorns hovedverk regnes Pygmalion, Maria Stuart und Riccio, Karl V. im Kloster San Yuste, Papst Paul III., wie er sich das von Cranach gemalte Bildnis Luthers vorzeigen läßt; Cromwell, vor der Schlacht bei Dunbar seinen Generalen die Bibel auslegend; Verhör der Wiedertäufer nach der Einnahme von Münster vor dem Bischof; og de ufullendte monumentalmaleriet Die Sintflut, som kong Ludwig I av Bayern bestilte til Neue Pinakothek.

Karl Schorn var gift med en søster av malerne Ferdinand og Carl von Piloty. Begge var elever av Schorn og kunstnerisk influert av ham.

Sjakkspiller[rediger | rediger kilde]

Mellom 1836 og 1840 var Schorn deltaker i Plejaden, en gruppe sju betydelige sjakkmestre i Berliner Schachgesellschaft som publiserte grunnleggende sjakkanalyser, spesielt innen åpningsteori. For Schorn selv var tanken om et vitenskapelig gjennombrudd i sjakkspillet fjern. Han ble regnet som en naturbegavelse (Naturalist), og var en respektert outsider i mesterkretsen rundt Ludwig Bledow.[1]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]