Karl Ludwig von Ficquelmont

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karl Ludwig Ficquelmont, 1838

Karl Ludwig greve av Ficquelmont (født 23. mars 1777 på Schloss Dieuze ved Nancy, død 7. april 1857 i Venezia) var en østerriksk general og statsmann.

Ficquelmont stammet fra en gammel lothringsk adelsslekt og trådte inn i den østerrikske arméen, hvor han ble oberst i 1809 og generalstabssjef i arméen til erkehertug Ferdinand Karl av Østerrike-Este. Han kommanderte mellom 1811 og 1812 tre kavalleriregimenter mot franskmennene i Spania. I 1814 ble han befordret til generalmajor, og i 1815 fikk han Lyon til å kapitulere.

Etter befrielseskrigen hadde han flere diplomatiske oppdrag. Han ble i 1829 ambassadør i St. Petersburg, og fikk dermed stor betydning for Metternichs innflytelse over tsar Nikolai I.

I 1830 ble han utnevnt til feltmarskalkløytnant, i 1840 til stats- og konferensminister og i 1843 til general av infanteriet.

20. mars 1848 over Ficquelmont stillingen som østerriksk utenriksminister etter Metternich. Fordi han ble regnet til Metternichs parti og som en venn av Russland ble han tvunget til å tre tilbake allerede 4. mai etter demonstrasjoner

Han bodde deretter i Wien og Venezia, hvor han døde i 1857.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Aufklärungen über die Zeit vom 20. März bis zum 4. Mai 1848. Leipzig (2. A., 1850)
  • Deutschland, Österreich und Preußen. Wien (1851)
  • Lord Palmerston, England und der Kontinent. 2 Bde. Wien (1852)
  • Russlands Politik und die Donaufürstentümer. Wien (1854)
  • Zum künftigen frieden. Wien (1856)