Karl Holl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Karl Holl

Karl Holl (født 15. mai 1866 i Tübingen, død 23. mai 1926 i Berlin) var en tysk luthersk teolog og kirkehistoriker. Holls verker tolker de lutherske religiøse konsepter og bildet av Gud som «Gewissensreligion» (samvittighetsreligion). Han bidro til å starte den såkaslte Luther-renessanse innen teologi og kirke.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Karl Holl studerte filosofi og evangelisk teologi ved Tübinger Stift, hvor han ble repetent i 1891. Fra 1894 var han vitenskapelig medarbeider ved Det prøyssiske vitenskapsakademiet, etter påskyndelse av Adolf von Harnack. I 1896 ble han habilitert ved Universitetet i Berlin.

Teologisk virke[rediger | rediger kilde]

I 1901 ble han utnevnt til ekstraordinær professor i kirkehistorie ved Universitetet i Tübingen. Fra 1906 var han ordinær professor i Berlin. Fra 1912 til 1926 var han dessuten efor ved Johanneum i Berlin. Han var Adolf von Harnacks ettertreder.

Karl Holls teologiske utvikling var preget av Tübingerskolen, som utgikk fra Ferdinand Christian Baur. Han offentliggjorde tallrike undersøkelser over Martin Luther, som fremdeles regnes som betydningsfulle. Holl tolket Luthers religions- og gudsforståelse som «samvittighetsreligion» og utløste en «Luther-renessanse». Han stilte den såkalte rettferdiggjørelseslæren tilbake i teologiens sentrum. Hans arbeider regnes blant de viktigste bidragene til Luthersforskningens renessanss omkring 1917. Han tilhørte den nasjonalkonservative skolen og løftet frem Luther som symbol for den irrasjonelt ubendige og urtyske ånd.

Holls første vitenskapelige storverk var Die Sacra parallella des Johannes Damscenus (1896). Dette ble fulgt av omfattende undersøkelser om den gamle kirke, noe som førte til studier i russisk fromhetsliv (arbeider om Lev Tolstoj med mere). I Urchristentum und Religionsgeschichte (1925) har Holl samlet resultatene av årslang forskning. Verket vitner om hans evne å i kunskapsstoffets mangfold finne de viktigste motiver. Holls forskning er av betydning både i idéhistorisk og filologisk henseende. Hans filologisk-historiske prestasjoner fremtrer i Enthusiasmus und Bussgewalt beim griechischen Mönchtum (1898), Amphilochius von Ikonion (1904) med flere.

Rudolf Bultmann kritiserte Holls Urkristendom og religionshistorie, og satte spørsmålstegn ved Holls tese at urkristendommen stod for en ny gudsforestilling. Bultmann hevdet at det istedet dreide seg om en kontinuitet mellom Det gamle og Det nye testamente.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Holl ble opptatt som medlem av Det prøyssiske vitenskapsakademiet i 1914.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]