Karin Söder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karin Söder
Født30. nov. 1928[1][2][3]Rediger på Wikidata
Frykeruds församling[1][2]
Kil
Død19. des. 2015[2][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Täby kommune[2]
BeskjeftigelseDiplomat, politiker, lærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Nordisk råds president (1984–1984)
  • Nordisk råds president (1989–1989)
  • varamedlem i Europarådets parlamentariske forsamling (1974–1976)
  • Liste over Sveriges utenriksministre (1976–1978)
  • Sveriges sosialminister (1979–1982)
  • partileder (Centerpartiet, 1985–1987)
  • medlem av Riksdagen (1971–1973 års mandatperiod i Sveriges riksdag, Stockholm County Constituency, 1971–1974)
  • medlem av Riksdagen (1974–1976 Swedish Riksdag, Stockholm County Constituency, 1974–1976)
  • medlem av Riksdagen (1976–1979 Swedish Riksdag, Stockholm County Constituency, 1976–1976)
  • medlem av Riksdagen (1978–1979)
  • medlem av Riksdagen (1979–1982 Swedish Riksdag, Stockholm County Constituency, 1979–1982)
  • medlem av Riksdagen (1982–1985 Swedish Riksdag, Stockholm County Constituency, 1982–1985)
  • medlem av Riksdagen (1985–1988 Swedish Riksdag, Stockholm County Constituency, 1985–1986)
  • medlem av Riksdagen (1985–1988 Swedish Riksdag, Stockholm County Constituency, 1987–1988)
  • medlem av Riksdagen (1988–1991 Swedish Riksdag, Stockholm County Constituency, 1988–1991) Rediger på Wikidata
EktefelleGunnar Söder
BarnAnnika Söder
PartiCenterpartiet
NasjonalitetSverige[5]
UtmerkelserMårbackaprisen (2004)
Æresdoktor ved Kungliga Tekniska högskolan (1995)
Karin Söder på Commons

Karin Ann-Marie Söder (født Bergenfur 30. november 1928 i Frykerud i Kil kommune, død 19. desember 2015 i Täby[6]) var en svensk politiker som representerte Centerpartiet. Hun var medlem av Riksdagen fra 1971 til 1991, utenriksminister fra 1976 til 1978, sosialminister fra 1979 til 1982 og partileder i Centerpartiet fra 1985 til 1987. Söder var Sveriges første kvinnelige utenriksminister og også den første kvinnelige partileder for et riksdagsparti.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun vokste opp i Frykerud i Värmland i en familie der faren var lærer i folkeskolen og moren hjemmeværende.[7] Moren Lilly Bergenfur var politisk engasjert og startet en lokalavdeling av Centerkvinnorna. Selv startet hun en lokalavdeling av Svenska Landsbygdens Ungdomsförbund (SLU), forgjengeren til Centerpartiets ungdomsförbund.

I SLU møtte hun Gunnar Söder, som hun giftet seg med i 1951. Sammen fikk de tre barn,[7] blant annet datteren Annika Söder.

Hun utdannet seg til lærer i Göteborg. Familien Söder flyttet til Täby ved Stockholm. Hun arbeidet som lærer i Vällingby.

Politisk virke[rediger | rediger kilde]

Thorbjörn Fälldin med Karin Söder til høyre og Johannes Antonsson i Växjö i 1971

I 1962 ble Söder valgt til kommunestyret i Täby og i 1968 ble hun valgt til landstinget i Stockholms län.[7] Engasjementet i Centerkvinnorna vedvarte.

Söder stilte i 1970 til valg som kandidat for Centerpartiet i Stockholms län.[6] Hun ble raskt nestleder i partiet der Thorbjörn Fälldin var partileder. Sammen ledet de to partiet i valget i 1973, der Centerpartiet fikk 25 % av stemmene. Selv om valgsuksessen ikke ble gjentatt i 1976, dannet de tre borgerlige partiene koalisjonsregjering der Söder ble utenriksminister. Hun var første kvinne som besatte denne ministerposten.[6] Som utenriksminister var alliansefrihetspolitikk, fredsarbeid og kjernevåpennedrustning og ny økonomisk verdensorden saker hun kjempet for å fremme.[7]

Da Fälldin dannet ny regjering i 1979, ble Söder sosialminister. Her fikk hun gjennom økte pensjoner og støtte til barnefamilier.[7] I hennes tid som sosialminister ble det innført karensdager i sykelønnsordningen. Söder markerte seg også på det alkoholpolitiske området og fikk gjennom at Systembolaget skulle ha stengt på lørdager.[7]

Da Fälldin trakk seg som partileder i desember 1985 etterfulgte Söder ham. Hun ble valgt til partileder på landsmøtet i 1986. Hun ble dermed den første kvinnelige partileder for et riksdagsparti.[8] I 1987 trakk hun seg fra partiledervervet på grunn av sykdom.[7]

Söder var leder i Rädda Barnen og engasjert i Selma Lagerlöf-sällskapet og Letterstedtska föreningen.

I 1995 ble hun æresdoktor ved Kungliga Tekniska högskolan.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Frykeruds kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/VA/13130/C /14 (1914-1939), bildid: 00053683_00112, sida 107», besøkt 22. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d «Karin Ann-Marie Söder», Svensk kvinnebiografisk leksikon ID KarinSoder, besøkt 22. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Karin_Söder[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014864, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 28. desember 2015, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c «Karin Söder är död», Svenska Dagbladet, 27. desember 2015, del 1, s. 21.
  7. ^ a b c d e f g Inger Fredriksson: «Karin Ann-Marie Söder», Svenskt kvinnobiografiskt lexikon. Lest 25. mai 2018.
  8. ^ «Hon var riksdagens första kvinnliga partiledare», SVT,  27. desember 2015. Lest 25. mai 2018.
  9. ^ «Honorary doctors at KTH» Arkivert 14. august 2021 hos Wayback Machine., Kungliga Tekniska högskolan. Lest 25. mai 2018.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Sven Andersson  		Sveriges utenriksministre
(1976–1978)
 Etterfølger:
 Hans Blix 
Forgjenger:
 Gabriel Romanus  		Sveriges sosialminister
(1979–1982)
 Etterfølger:
 Sten Andersson 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karin_Söder&oldid=23626173»