Kari Grossmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kari Grossmann
Kari Jakobsen Grossmann
Barnebokforfatter Kari Grossmann forteller om lillesøster (25578185742) (cropped) (cropped).jpg
Født5. mai 1942 (77 år)
Ektefelle Werner Grossmann
Beskjeftigelse Illustratør, forfatter
Nasjonalitet Norge
FeltIllustrasjon, tegning, barnebøker, bildebøker

Kari Jakobsen Grossmann (født 5. mai 1942 i Trondheim) er en norsk illustratør og forfatter. Hun har i flere tiår vært en av Norges mest populære og benyttede bildebokskapere.

Bakgrunn og arbeid[rediger | rediger kilde]

SitatOm noen nålevende illustratør skulle kunne kalles en klassiker, må det være Kari Grossmann. Få har i den grad som henne, de siste 40 årene, preget norsk visuell offentlighet. Gjennom tidsskrifter, aviser, tegneserier – og ikke minst et stort antall bøker for barn, har hun formidlet en gjenkjennlig og detaljert hverdagsverden med stor sjarm.Sitat
Visuelt-juryen om Grafills klassikerpris
til Kari Grossmann 2011.[1]
SitatÅrets vinner har gjennom et langt kunstnerliv latt barns nysgjerrighet og vitebegjær være førende og forførende. Denne kunstneren er, som barnelitteraturen selv, tverrestetisk. Få, om noen, har preget norsk barnelitteratur og norsk visuell offentlighet som vinneren av årets hederspris. [...] Forfatterskapet spenner seg over de fleste sjangere, fra sakprosa til skjønnlitteratur. Hun er tidløs og hun leses på tvers av landegrenser. [...] Forfatteren har formgitt og formidlet barneblikket og barnlig nysgjerrighet med sjarm, alvor og lekenhet i mer enn femti år. Hun har skapt moderne klassikere og få, om noen barnebokforfattere har større lesekrets enn henne.Sitat
– Juryen om Brageprisens hederspris
til Kari Grossmann 2017.[2]

Kari Grossmann har utdannelse fra Werkkunstschule Münster i Tyskland der hun fikk statseksamen i 1966. Hun har siden tegnet for tidsskrifter, aviser, barne-tv og tegneserier og laget informasjonsmateriell for og om barn både i Norge og i utlandet. Hun står dessuten bak en omfattende produksjon av bildebøker, særlig for små barn; fram til 2011 hadde Kari Grossmann illustrert 35 titler for andre forfattere og laget 27 bøker med egen tekst, hvor flere utgivelser har solgt i store opplag. Ifølge forlaget har hun utgitt 30 egne bildebøker i et samlet opplag på rundt 400 000.[3] Bøkene er oversatt til dansk, svensk, finsk, tysk og engelsk.

Kari Grossmann er gift med illustratøren Werner Grossmann. De har samarbeidet om ei lang rekke oppdrag og bøker, blant annet om Kristin- og Håkon-maskotene fra OL på Lillehammer. Begge arbeider i strek og akvarell med barnevennlige figurer og et vell av gjenkjennelige detaljer, ofte fra barns dagligliv.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Våren 2011 mottok Kari Grossmann «Klassikerprisen» under illustratør- og designerorganisasjonen Grafills Visuelt-arrangement.[1] Høsten 2017 fikk hun Brageprisens hederspris for å ha «formgitt og formidlet barneblikket og barnlig nysgjerrighet med sjarm, alvor og lekenhet i mer enn femti år».[2]

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Bildebøker med egen tekst[rediger | rediger kilde]

  • 1988: Gudrun Johanne og godterijakten
  • 1992: Trollungen Romle vil ikke legge seg
  • 1996: Se og si. Ordboka mi[4]
  • 1998: De røde skoene[5]
  • 1999: Den blå reven[6]
  • 1999: Pekeboka mi[7]
  • 2000: ABC boka mi
  • 2000: Det var en gang. Barnets første eventyr
  • 2001: Opp i pappas flosshatt – Barnets første sangbok
  • 2002: Lillesøster skal tisse
  • 2002: Telleboka mi
  • 2002: Lillesøster spiser frokost
  • 2003: Lillesøster i butikken
  • 2003: Bjørnen sover. Barnets første lekebok
  • 2003: Lillesøster går til barnehagen
  • 2004: Lillesøster hos tannlegen
  • 2004: Au, det gjør vondt!
  • 2005: Lillesøster på skitur
  • 2005: Barnehageboka mi'
  • 2006: Lillesøster og kaninen
  • 2006: Lillesøster på legevakten
  • 2007: Lillesøster og Mimmi
  • 2007: Dra til Bloksberg. Barnets første skumle bok
  • 2008: Lillesøster har bursdag
  • 2009: Undreboka mi
  • 2009: Den store Lillesøsterboka
  • 2010: Min verden
  • 2010: Malvin i den ville naturen
  • 2010: Malvin og Piassava
  • 2011: Malvin på skitur
  • 2012: Malvin og Ella

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
Elisabeth Aasen
Vinner av Brageprisens hederspris
Neste mottaker: