Karbonmonoksid – helseeffekter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Eksponering for karbonmonoksid med kjemisk formel CO kan medføre negative helseeffekter.

Eksponering[rediger | rediger kilde]

CO er en omtrent luktfri gass. Bakgrunnskonsentrasjonen av CO i atmosfæren er ca. 0,05 mg/m³. Generelt er CO-nivåene i europeiske byer blitt redusert siden begynnelsen av 1990-tallet etter innføring av katalysatorerbiler. I Kirkeveien i Oslo var maksimalt nivå over 8 timer 5,8 mg/m3 vinteren 1999/2000.[1] I sterkt trafikkerte gater kan konsentrasjonen komme opp i flere titalls mg/m³ over en eller noen få timer. Eksponeringen kan altså bli relativt høy, men oppholdstiden langs disse gater må antas å være begrenset. Syklister kan også bli eksponert for relativt høye nivåer. Inne i bilen er nivået mellom to og fem ganger høyere enn i gaten i følge rapporter fra andre land.[2] CO kan forekomme i høye nivåer i lange tunneler. Ved lengre oppholdstid i tunnelen kan eksponeringen bli betydelig. Fortsatt forventes antall eksponerte over 1 timesretningslinjen å bli redusert på grunn av et økende antall biler med katalysator.

Helseeffekter[rediger | rediger kilde]

Gassen binder seg til hemoglobin i røde blodlegemer og påvirker dermed oksygentransporten i blod og oksygentilførsel til vev. Funksjonen i følsomme organer og vev som hjerne og blodårevegger samt blodplater kan dermed påvirkes. Ved tungt arbeid og eksponering for 25 mg/m³ i 1 time kan andelen hemoglobin i blodet som har bundet CO (COHb-prosent) komme opp i 2 %. Personer med hjerte-/karlidelser er svært følsomme overfor CO-påvirkning. Det synes ikke å være påvist helseeffekter hos friske, voksne mennesker ved COeksponering som medfører mindre enn 5 % COHb i blodet. Imidlertid synes et COHb-nivå fra 2 % å kunne ha uheldige virkninger hos syke og sårbare individer, bl.a. hos folk som lider av alvorlige hjerte-karsykdommer, slik som nedsatt blodtilførsel til hjertemuskulatur.

CO kan i tillegg være en indikator for samlet forekomst av forurensninger fra forbrenningsprosesser. I slike situasjoner kan det være sammenheng mellom helseeffekter og lavere konsentrasjoner av CO enn de som direkte er knyttet til virkningene av CO. Således foreligger nyere epidemiologiske undersøkelser som knytter CO-eksponering til helseeffekter som hjerte-karsykdom i befolkningen.[3] Andre undersøkelser kan imidlertid tyde på at ved slik eksponering vil CO i mange tilfeller fungere som indikator for eksponering for fine partikler fra ufullstendig forbrenning av organisk materiale.[4]

Risikokarakterisering[rediger | rediger kilde]

Retningslinjer for CO i uteluft er foreslått satt til de konsentrasjoner som gir 1,5 % COHb under lett fysisk aktivitet. Hvis ikke retningslinjene overskrides antas det at selv følsomme personer ikke vil bli utsatt for uønskede helsevirkninger ved eksponering for CO.

Normer/grenseverdier/standarder[rediger | rediger kilde]

Statens forurensningstilsyn og Nasjonalt folkehelseinstitutt utarbeidet anbefalte luftkvalitetskriterier for CO i 1992.[5]

Gjeldende luftkvalitetskriterier er:

  • 80 mg/m³ (15 minutters middelverdi)
  • 25 mg/m³ (1 times middelverdi)
  • 10 mg/m³ (8 timers middelverdi)


WHOs retningslinjer for karbonmonoksid (CO)(2000).[6]

  • 100 mg/m³ (15 minutters middelverdi)
  • 60 mg/m³ (30 minutters middelverdi)
  • 30 mg/m³ (1 times middelverdi)
  • 10 mg/m³ (8 timers middelverdi)

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Helsevernetaten (2000). «Rapport 54/2000.». Luftforurensninger i Oslo. Oslo kommune. 
  2. ^ World Health Organization. (2000). «No 91». Air Quality Guidelines for Europe. (Sec. Ed. utg.). WHO Regional Publications, European Series. 
  3. ^ Moolgavkar SH. (2000 aug.). «108(8)». Air pollution and daily mortality in three U.S. counties. Environ Health Perspect. s. 777-84.   [PMID: 10964799 [PubMed - indexed for MEDLINE]]
  4. ^ Sarnat JA, Schwartz J, Catalano PJ, Suh HH. (2001 Oct.). «109(10)». Gaseous pollutants in particulate matter epidemiology: confounders or surrogates?. Environ Health Perspect. s. 1053-61.   [PMID: 11675271 [PubMed - indexed for MEDLINE].]
  5. ^ Statens forurensningstilsyn. (1992). «SFT-rapport 92:16». Virkninger av luftforurensing på helse og miljø. Anbefalte luftkvalitetskriterier. Statens forurensningstilsyn. 
  6. ^ World Health Organization. (2000). «No 91». Air Quality Guidelines for Europe. (Sec. Ed. utg.). WHO Regional Publications, European Series.