Kappflyvningen fra Paris til Madrid i 1911

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Louis Émile Trains havarerte endekker

1911 Paris til Madrid air race var en tre-dagers internasjonal flykonkurranse, den første av flere europeiske den sommeren. Vinneren ble den franske flyver Jules Védrines. Selv om Védrines vant ble hele løpet overskygget av et fatalt havari ved starten.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Løpet ble arrangert av den franske avisen Le Petit Parisien. Den var blitt tilskyndet av, i det minste, delvis av suksessen til sin konkurrent Le Matin da den sponset Circuit de l ' Est en flykonkurranse i august 1910, og profittere på det ved opplagsøkning .[1]

Løpets første dage startet på den franske flyplassen i Issy-les-Moulineaux og endte etter 400 km sør-sørvest i Frankrike, i Angoulême. Den vanskelige etappen neste dag gikk fra Angoulême over Pyreneene til spanske havnebyen San Sebastián. Siste etappe var på 462 km fra San Sebastián over Sierra de Guadarrama-toppen til Madrid. Første-premien var på 100 000 Franske franc, med 30 000 franc som andre premie og 15 000 franc for tredjeplassen [2]

Starten av løpet og ulykken[rediger | rediger kilde]

En antatt folkemengde på 300 000 tilskuere[3] samlet seg i grålysningen søndag 21. mai 1911. Konkurrentene startet med fem-minutters intervaller fra kl. 5:00, men allerede kl. 3:45 gjorde Védrines og Andre Frey et lite forsøk. Den første konkurrent til å ta av kl. 5:10 var Andre Beaumont, etterfulgt av Roland Garros og Eugène Gilbert. Frey tok av kl. 5:35, tok en runde over feltet og landet for noen justeringer og prøvde på nytt igjen kl. 6:00, men et skadet et hjul førte til at han måtte utsette sitt forsøk for reparasjoner. Neste konkurrent var ikke klar, og den nå neste deltaker, Garnier ble etterfulgt av Jules Védrines, som umiddelbart etter avgang forsøkte å lande siden flyet hans ikke lystret rorene. Publikum begynte å strømme inn på selve startplassen hvor ingen andre enn flygere, deres assistenter og løpets funksjonærer hadde adgang. Selv statsrådene forlot sine tribuner og løp inn på statplassen. I et forsøk på å unngå tilskuerne, krasjet han og hans fly ble skadet. Kl. 6:22 startet Le Lasseur de Ranssay og kl. 6:30 ble Andre Train kalt inn på startstreken.

I Trains egne ord:[4]

Frankrikes statsminister Ernest Monis ble liggende bevisstløs med et brukket bein. Monis sønn, og luftfartens støttespiller Henri Deutsch de la Meurthe ble begge skadet. Den franske krigsminister, Henri Maurice Berteaux mistet en arm og fikk en dødelig hodeskade».[5]

Ulykken førte til en panikk i folkemengden, forårsaket mer skader og avlysning av alle ytterligere aktiviteter. Med den skadede Monis tillatelsee fortsatte løpet neste dag, men bare to flyvere deltok, Védrines og Andre Frey.

Konkurrenter[rediger | rediger kilde]

Sosialistisk aviator Jules Védrines, vinneren av løpet
  • Jules Védrines som fløy en Morane Borel endekker ble løpets vinner, og den eneste konkurrenten som til slutt kom i mål. Etter en tid på 37 og en halv time (12 timer og 18 minutter i luften) fikk han prisen på 30 000 dollar og fikk Alfonso XIis orden,[6] til tross for at han var i en slik mental tilstand etter landingen at leger ble tilkalt for å vurdere hans mentale helse.[7]
  • Jean Louis Conneau (med kallenavnet "Andre Beaumont") hadde landet sin Bleriot XI i Loches, litt lenger enn halvveis første dagen, for reparasjon av motoren, og deretter havarerte under takeoff.
  • André Frey, i en Morane-Saulnier, gikk ikke lenger enn Etampes før skade på sitt fly.
  • Påmeldte konkurrenter som trakk seg etter den fatale ulykken var bl.a, Charles Terres Weymann. Den belgiske John Verrept ga opp etter Védrines.
  • Eugene Gilbert fløy et Blériot XI. Da han var over Pyreneene på vei til Madrid, ble Gilbert angrepet av en stor ørn som han jaget vekk med en revolver.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ta kontakt!
  2. ^ Paris-Madrid RaseFlight 6. mai 1911
  3. ^ Ta kontakt!
  4. ^ Paris Madrid RaseFlight 27. mai 1911
  5. ^ "Bindestreker I Gruppe Franske Skap Offiserer".
  6. ^ Chicago daily news almanac og årets bok .
  7. ^ Ta kontakt!