Kansliet för krishantering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kansliet för krishantering er et organ i det svenske regjeringskanselliet med ansvar for å utvikle, samordne og følge opp regjeringens arbeid med krisehåndtering.

Kansliet för krishantering ble etablert i 2008 som et organ i statsrådsberedningen som en konsekvens av kritikk mot regjeringens håndtering av tsunamien i 2004. Blant annet vurderte Katastrofekommisjonen under ledelse av Johan Hirschfeldt i sin rapport Sverige och tsunamin – granskning och förslag (SOU 2005:104) i desember 2005 at det svenske kriseberedskapet var underdimensjonert og at det manglet lederskap og tydelig ansvarsfordeling. Etter regjeringsskiftet i 2014 flyttet kanselliet til justitiedepartementet, med innenriksministeren som ansvarlig statsråd.[1] Sjefstjenestemannen for krisehåndtering (chefstjänstemannen för krishantering) har ansvar for å koordinere regjeringskanselliets krisehåndtering.[2]

Sjefstjenestemannen sorterer under statssekretæren, tidligere innenfor statsrådsberedningen og nå innenriksministerens statssekretær. Det betjener Gruppen för strategisk samordning (GSS), som er en gruppe av statssekretærer under formannskap av innenriksministerens statssekretær. Kansliet för krishantering er også sekretariat til Krishanteringsrådet, som ledes av innenriksministerens statssekretær og som blant andre inkluderer Politimyndighetens sjef, Överbefälhavaren, en landshøvding og representanter for Myndigheten för samhällsskydd och beredskap, Svenska kraftnät, Strålsäkerhetsmyndigheten og Socialstyrelsen. Rådet møtes normalt to ganger årlig.

Den første sjefstjenestemannen for krisehåndtering var i årene 2008–2010 Christina Salomonson.

Utover Kansliet för krishantering skal hvert departement ha en krisehåndteringsorganisasjon bestående av en trent kriseledelsesgruppe samt en tjenestemann i beredskap.[2]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Therese Mattsson: Sjefsbetjenten og kanselliet for krishantering, diabilder, odaterat, lest 2015-12-18
  1. ^ Dagens Nyheter den 18 december 2015, sidan 10
  2. ^ a b Regeringskansliets krishantering på Regeringskansliets webbplats, läst 2015-12-18

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]