Kangaatsiaq

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kangaatsiaq
Kangaatsiaq.jpeg

Våpen

LandGrønland Grønland
KommuneQeqertalik
Befolkning552 (2018)

Kangaatsiaq
68°18′25″N 53°27′49″W

Kangaatsiaq er en by i Qeqertalik kommune på vestkysten av Grønland. Byen hadde 552 innbyggere i 2018.[1]

Navn[rediger | rediger kilde]

Kangaatsiaq er grønlandsk og betyr «det temmelig store neset» eller «et mindre nes».[2]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kangaatsiaq ligger på sørenden av halvøya Kangaatsiaap Nunaa, som ligger i et 150 km langt fjordområde[2] med mange øyer og bukter ut mot åpent havet i Davisstredet. Byen ligger litt sør for Aasiaat.

Havet ved Kangaatsiaq er isfritt fra mai til desember.[2]

Bygdene Attu, Niaqornaarsuk, Ikerasaarsuk og Iqnniarfik ligger i nærheten.

Historie[rediger | rediger kilde]

Området har vært bebodd i flere hundre år på grunn av gode fiskeforhold og muligheter for fangst av havpattedyr og reinsdyr. Kangaatsiaq fikk bystatus først i 1986 og er dermed Grønlands yngste by.[2]

Fram til 2009 var Kangaatsiaq sentrum i Kangaatsiaq kommune. Den var så en del av Qaasuitsup kommune fra 2009 til den ble delt fra 1. januar 2018 og Kangaatsiaq ble en del av Qeqertalik kommune.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Fiske og fangst er de viktigste inntektskildene for byens beboere.[2] Fiskefabrikken i byen produserer tørrfisk, blokkfryst torsk, reker og steinbitrogn.

Turismen er basert på et lite hotell og privat innkvartering. Om vinteren tilbys turistturer med hundeslede til Kangerlussuaq, mens turistene om sommeren tilbys båtturer i området.[2] Kangaatsiaq trafikkeres av en av bygdeskipslinjene til Royal Arctic Line. I sommersesongen er det også annen passasjertrafikk til Aasiaat, dit det om vinteren også går helikopter.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Befolkningen i lokaliteterne 1. Januar 1977-2018, Statistikbanken, Grønlands Statistik.
  2. ^ a b c d e f g «Kangaatsiaq», Den grønlandske Havnelods, Geodatastyrelsen. Lest 25. juli 2018.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]