Kampaspe
Kampaspe (gresk: Καμπάσπη; også Pankaste)[1] var en gresk hetære og elskerinne av Aleksander den store på 300-tallet f.Kr. Hun var også en kvinne av høy byrd fra Larissa i Thessalia.
Afrodité Anadyomené[rediger | rediger kilde]
Hun ble malt av Apelles som i antikken hadde omdømme som den fremste av alle kunstmalere. Ved denne anledningen skal Apelles ha blitt forelsket i sin modell, og da Aleksander ble oppmerksom på dette, skal han sjenerøst ha skjenket Kampaspe til maleren. Denne episoden av tvilsom opprinnelse er blitt formidlet av Plinius den eldre i hans Naturalis Historia.[2] «Betrakte skjønnheten i nakenportrettet, innså Aleksander at kunstneren verdsatte Kampaspe (og elsket henne) mer enn hva han selv gjorde. Aleksander beholdt portrettet, men ga Kampaspe til Apelles.» Ifølge Plinius ble Kampaspe modellen for Apelles' berømte maleri, Afrodité Anadyomené (gresk: Αναδυομένη). Afrodite i form av Kampaspe «steg opp av havet, klemte vann fra håret sitt, og lot de fallende dråpene av vann forme et gjennomsiktig sølvslør rundt hennes former.» For maleriet skal Aleksander ha betalt den store sum av tyve talenter, og maleriet ble hengt opp i tempelet i Efesos.[3]
Det har blitt et av de mest ikoniske representasjonene av Afrodite. Apelles' meget beundrede maleri har gått tapt, men det har fått tallrike andre representasjoner senere, blant annet veggmaleri fra romersk tid som er gjenfunnet i Pompeii, og kanskje mest berømt er «Venus fødsel» (1485) av Sandro Botticelli.
I henhold til historikeren Athenaios kom ideen for at Afrodite steg opp fra havet fra en annen hetære, Fryne, som under de eleusinske mysterier og Poseidonia ofte gikk naken til stranden og svømte naken i havet.[4] Et kamskjell, slik Botticelli lar sin Venus stå på og ofte er representert i sjangeren Venus Anadyomene, er et symbol på den kvinnelige vulva. Historikeren Robin Lane Fox har notert at dette er «den meste sjenerøse gave fra noen velgjører noensinne og som fortsette å være modell for velgjørere og malere videre og ut renessansen.»[5]
Kampaspe er ikke nevnt i noen av de fem viktigste kildene til livet om Aleksander. Den makedonske kongens moderne biograf Robin Lane Fox har sporet hennes legende tilbake til romerske forfattere som Plinius den eldre (Naturalis Historia), Lukian, og Claudius Aelianus (Varia Historia). De vil ha det til at Kampaspe var en framstående borger fra Larissa i Thessalia, og Aelianus formoder at hun var den første kvinnen som den unge Aleksander ble forelsket i.
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Aleksander og Kampaspe i studioet til Apelles av Giovanni Battista Tiepolo, 1725-1726 -
Alexandre le Grand cédant Campaspe à Apelle av Charles Meynier, 1822 -
Aleksander og Kampaspe hos Apelles, G. B. Tiepolo, ca 1740 -
Apelles maler Kampaspe av Jacques-Louis David, før 1825 -
Apelles forelsker seg i Aleksanders kjærlighet av Louis-Jean-François Lagrenée, 1772
Senere litteratur[rediger | rediger kilde]
Kampaspe ble et generisk poetisk synonym for en manns elskerinne. Den engelske forfatteren og dramatikeren John Lyly (1553–1606), som foruten å produsere sin komedie Campaspe i 1584, også skrev følgende:
|
«Cupid and my Campaspe play'd |
The coral of his lip, the rose |
At last he set her both his eyes, |
Den spanske dramatikeren Pedro Calderón de la Barca skrev sitt eget drama basert på fortellingen om Kampaspe; Darlo todo y no dar nada (1651).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Hennes thessalianske navn er tidvis gjengitt i attisk gresk form som Pankaste
- ^ Popovic, John J.: «Apelles, the greatest painter of Antiquity». Kildesitat fra Plinius den eldres Naturalis Historia 35.79–97.
- ^ Peck, Harry (1898): «Apelles» i: Thurston Harpers Dictionary of Classical Antiquities via Perseus
- ^ Athenaios: Deipnosophistae, Bok XIII.
- ^ Fox, Robin Lane (1973): Alexander the Great, s. 50.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Campaspe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- August Wilhelm Schlegel: «Kampaspe», via WikiSource
- John Lyly: «Cupid and my Campaspe...»
- John Lyly: A Moste Excellent Comedie of Alexander, Campaspe, and Diogenes (1584)
- «Alexander's lovers», Pothos.org
