Kaliumjodid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Kaliumjodid er et hvitt krystallsalt med den kjemiske formelen KI (se: periodesystemet)som ofte blir brukt i sammenheng med fotografi og strålebehandling. Kaliumjodid er mye brukt som jodkilde (se jod) — blant annet i koksalt. Det kan også brukes som et stoff som starter en kjemisk reaksjon ved hjelp av såpe og hydrogenperioksid.

Beredskapslagre[rediger | rediger kilde]

Nasjonale og statlige beredskapslagre kjøper med jevne mellomrom inn kaliumjodidtabletter. Kaliumjodid skal hindre opptak av radioaktivt jod ved ulykker i atomreaktorer. I forbindelse med kjøp og lagring er kaliumjodid gjenstand for debatt. Saklig vitenskapelig argumentasjon og politisk pragmatisme møter publikums mangel på kjennskap til begreper og forhold. Debatten blir aktuell når publikum stadig skal ha opplæring og informasjon.

Onkologi[rediger | rediger kilde]

Jod brukes for å forbygge mot kreft i skjoldbruskkjertelen.

Epidemiologi[rediger | rediger kilde]

Det finnes data fra Japan og Tjernobyl, som har betydning for distribusjon av jodtabletter.

Farmakologi[rediger | rediger kilde]

Hvordan virker legemiddelet jod.

Farmakodynamikk[rediger | rediger kilde]

Jod blokkerer opptak av radioaktiv jod i thyreoidea.

Farmakokinetikk[rediger | rediger kilde]

Jod absorberes raskt og konsentrerer seg i thyreoideakjertelen.

Interaksjon[rediger | rediger kilde]

Mulige kontraindikasjoner ved annen behandling av thyreoideakjertelen.

Galenisk farmasi[rediger | rediger kilde]

Hvor lenge varer tablettene.

Historikk[rediger | rediger kilde]

I 1940-årene lærte man at legemidler kan blokkere opptak av jod i thyreoideakjertelen/skjoldbruskkjertelen. Legemidler oppdaget i 1950-årene hadde alvorlige bivirkninger. De var tidligst brukt i medisinsk diagnostikk. Ulykker ved atomreaktorer dirigerte forebyggende tiltak med jod til store populasjoner. Først foreslått av Adams & Bonnel. Første tiltak var i 1979 ved ulykken til kjernereaktoren ved Three Mile Island, Harrisburg. Jodprofylakse ble også administrert ved Tsjernobyl-ulykken i 1986.

I Norge[rediger | rediger kilde]

1960-årene lagret Statens Institutt for Strålehygiene samt havner i Oslo, Stavanger og Bergen jodtabletter. Nye tabletter ble kjøpt inn ved Tsjernobyl-ulykken. Tablettene ble erstattet i 2002. Disse tablettene ble distribuert i kommunene nord for Salten og lagret hos Norsk Medisinaldepot på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Lokal ordning hos Institutt for energiteknikk.

Behov settes av Kriseutvalget for atomberedskap for Statens strålevern.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

kjemistubbDenne kjemirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.