Kaleb (sønn av Jefunne)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kaleb, sønn av Jefunne, var en viktig person i forbindelse med ørkenvandringen og inngangen i det lovede land. Da Moses sende ut tolv speidere til det lovede land, ble Josva sendt for Efraim og Kaleb for Juda. Disse to kom med en positiv tilbakemelding, mens de ti andre kom tilbake og klaget over hvor vanskelig det virket å erobre landet. Da israelittene begynte å følge opp klagingen til de ti speiderne, ble det bestemt at de skulle vandre 40 år i ørkenen. De to speiderne ble imidlertid velsignet.

Josva overtok ledelsen etter Moses og førte folket inn i det lovede land. Kaleb nevnes så som en viktig person i hans funksjonstid. Kaleb lovte at den som erobret et bestemt landområde, skulle få hans datter til kone. Det ble hans egen nevø Otniel som gjorde det. Otniel ble også den første dommeren etter Josva.