Kai Grjotheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kai Grjotheim
Født13. juli 1919
Åsnes
Død17. april 2003 (83 år)
Oslo
Utdannet ved Norges tekniske høgskole
Beskjeftigelse Kjemiker, professor, metallurg
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1989)

Kai Gudbrand Grjotheim (født 13. juli 1919Åsnes, død 17. april 2003 i Oslo) var en prisbelønt norsk kjemiker, kjent som ekspert på lettmetall og elektrolyse.[1]

Etter examen artium 1940 fra Hamar katedralskole ble det siv.ing. i kjemi fra NTH 1950 og dr.techn. 1956 på avhandlingen om Contribution to the Theory of the Aluminum Electrolysis. Han var dosent i uorganisk kjemi samme sted 1957-59 og professor 1959-61 og 1969-73, professor ved Danmarks Tekniske Universitet 1961-69 og ved Universitetet i Oslo 1973-89. Ellers var han gjesteprofessor ved blant andre Pennsylvania State University, University of New South Wales, Witwatersrand University i Sør-Afrika, Bergakademiet i Freiburg i Tyskland og University of Auckland i New Zealand.

Verv og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • Guldberg-Waage-medaljen 1988
  • Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning 1989
  • den italienske Denegani Gold medal for vitenskapelig innsats innen lettmetallforskning 1971
  • den franske Medaille Sainte-Claire Deville 1979
  • det slovakiske vitenskapsakademis æresmedalje 1979 og gullmedalje 1990
  • æresprofessor ved den tekniske høyskolen i Shenyang, Kina 1980 og «Al-professor» ved Empresa Nacional del alumino S.A. «Espania» i 1982
  • flere utenlandske krigsmedaljer.
  • Verdensbankens internasjonale ekspert på produksjon av lettmetaller
  • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab innvalgt 1961
  • Norges Tekniske Vitenskapsakademi medlem 1962
  • Det Norske Videnskaps-Akademi innvalgt
  • det tyske vitenskapsakademiet i Berlin, innvalgt

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Kai Grjotheim, Conrad Krohn, Milan Malinovsky, Kamil Matiasovsky og Jomar Thonstad (1982). Aluminium Electrolysis. Düsseldorf: Aluminium-Verlag.  [320 sider]

Referanser[rediger | rediger kilde]