Kai Grjotheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kai Grjotheim
Født13. juli 1919
Åsnes
Død17. april 2003 (83 år)
Oslo
Utdannet ved Norges tekniske høgskole
Yrke Kjemiker, professor, metallurgist
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse

Kai Gudbrand Grjotheim (født 13. juli 1919Åsnes, død 17. april 2003 i Oslo) var en prisbelønt norsk kjemiker, kjent som ekspert på lettmetall og elektrolyse.[1]

Etter examen artium 1940 fra Hamar katedralskole ble det siv.ing. i kjemi fra NTH 1950 og dr.techn. 1956 på avhandlingen om Contribution to the Theory of the Aluminum Electrolysis. Han var dosent i uorganisk kjemi samme sted 1957-59 og professor 1959-61 og 1969-73, professor ved Danmarks Tekniske Universitet 1961-69 og ved Universitetet i Oslo 1973-89. Ellers var han gjesteprofessor ved blant andre Pennsylvania State University, University of New South Wales, Witwatersrand University i Sør-Afrika, Bergakademiet i Freiburg i Tyskland og University of Auckland i New Zealand.

Verv og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • Guldberg-Waage-medaljen 1988
  • Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning 1989
  • den italienske Denegani Gold medal for vitenskapelig innsats innen lettmetallforskning 1971
  • den franske Medaille Sainte-Claire Deville 1979
  • det slovakiske vitenskapsakademis æresmedalje 1979 og gullmedalje 1990
  • æresprofessor ved den tekniske høyskolen i Shenyang, Kina 1980 og «Al-professor» ved Empresa Nacional del alumino S.A. «Espania» i 1982
  • flere utenlandske krigsmedaljer.
  • Verdensbankens internasjonale ekspert på produksjon av lettmetaller
  • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab innvalgt 1961
  • Norges Tekniske Vitenskapsakademi medlem 1962
  • Det Norske Videnskaps-Akademi innvalgt
  • det tyske vitenskapsakademiet i Berlin, innvalgt

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Kai Grjotheim, Conrad Krohn, Milan Malinovsky, Kamil Matiasovsky og Jomar Thonstad (1982). Aluminium Electrolysis. Düsseldorf: Aluminium-Verlag.  [320 sider]

Referanser[rediger | rediger kilde]