Kabinettsekretær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kabinettsekretær er en stilling ved det kongelige norske hoff, der arbeidsoppgavene er å forestå det å skrive brev for kongelige, åpne innkommende post og å arkivere korrespondansen i et kabinett. Under eneveldet mellom Danmark og Norge var denne stillingen den mektigste, nest etter selve kongen, og ble innehatt av blant andre Johann Friedrich Struensee (1737–1772) som i 1770 ble kabinettsekretær for dronning Caroline Mathilde (1751–1775), kabinettsekretærens elskerinne. I denne posisjonen fikk Struensee etablert seg et kabinettstyre med seg selv som eneveldig geheimeminister hvorfra han utstedet nye ordrer og lover mens kongen lå i sinnssykdom. Kabinettsekretæren ble dømt til døden i 1772 mens elskerinnen døde i feber i 1775. Senere har tittelen falt litt i anseelse, i og med at kabinettsekretæren nå er underlagt det å lede et kontorfellesskap, det såkalte kabinettsekretariatet.[1] Kabinettsekretæren følger de kongelige på reiser, som da det norske kongeparet var i New York City i november 2011 og Dronning Sonjas kjole var for bred for rulletrappen. Hennes kabinettsekretær Berit Tversland fikset kjolen, men falt da bakover og måtte reddes av Kong Harald.[2]

Tidligere kabinettsekretærer[rediger | rediger kilde]

Fra 1994 har forøvrig Knut Brakstad (født 1955) vært assisterende kabinettsekretær som skrev kongens taler. I 2013 ble han utnevnt til kongens rådgiver.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kabinettsekretær slik definert av Store norske leksikon.
  2. ^ Det er Lars Wærstad som rapporterter dette den 23. november 2011, i artikkelen Kong Harald reddet kabinettsekretæren Arkivert 24. desember 2013 hos Wayback Machine..
  3. ^ Morten Lindboe, Magne Hagen gir seg i Dagbladet den 11. januar 2000.
  4. ^ Haakon og Märthas «reservemamma» slutter på slottet fra TV2 den 20. september 2012.