Kabinettsekretær

Kabinettsekretær er en stilling ved det kongelige norske hoff, der arbeidsoppgavene er å forestå det å skrive brev for kongelige, åpne innkommende post og å arkivere korrespondansen i et kabinett. Under eneveldet mellom Danmark og Norge var denne stillingen den mektigste, nest etter selve kongen, og ble innehatt av blant andre Johann Friedrich Struensee (1737–1772) som i 1770 ble kabinettsekretær for dronning Caroline Mathilde (1751–1775), kabinettsekretærens elskerinne. I denne posisjonen fikk Struensee etablert seg et kabinettstyre med seg selv som eneveldig geheimeminister hvorfra han utstedet nye ordrer og lover mens kongen lå i sinnssykdom. Kabinettsekretæren ble dømt til døden i 1772 mens elskerinnen døde i feber i 1775. Senere har tittelen falt litt i anseelse, i og med at kabinettsekretæren nå er underlagt det å lede et kontorfellesskap, det såkalte kabinettsekretariatet. Kabinettsekretæren følger de kongelige på reiser, som da det norske kongeparet var i New York City i november 2011 og Dronning Sonjas kjole var for bred for rulletrappen. Hennes kabinettsekretær Berit Tversland fikset kjolen, men falt da bakover og måtte reddes av Kong Harald.

Tidligere kabinettsekretærer

• 1905–1926 Hans Aimar Mow Grønvold (1846–1926)
• 1927–1940 Christopher von Tangen (1877–1841)
• 1945–1979 Vincent Bommen (1906–1983), ble kabinettsjef i 1979
• 1980–2000 Magne Hagen (født 1938), som startet ved kabinettsekretariatet i 1977.
• 2000–2012 Berit Tversland (født 1950).

Fra 1994 har forøvrig Knut Brakstad (født 1955) vært assisterende kabinettsekretær som skrev kongens taler. I 2013 ble han utnevnt til kongens rådgiver.

Referanser

• 
  Johann Friedrich Struensee (1737–1772) var det
• 
  Hans Aimar Mow Grønvold (1846–1926) var det