Kösem Sultan
| Kösem Sultan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1589 Tinos (kildeforhold: omstridt) | ||
| Død | 2. sep. 1651 Istanbul | ||
| Beskjeftigelse | Regent, slave, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Ahmed I | ||
| Partner(e) | Ahmed I | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike[2] | ||
| Gravlagt | Sultan Ahmeds grav | ||
Kösem Sultan (1589–1651), også kjent som Mahpeyker Sultan, var en Haseki-sultan (favoritthustru) og lovlig kone til den osmanske sultanen Ahmed I, valide-sultan som mor til Murad IV og Ibrahim, og büyük validesultan som bestemor til Mehmed IV. Hun fungerte som regent for Det osmanske riket fra 1623 til 1632 under Murad IV, fra 1640 til 1648 under Ibrahims ustabile styre,[3] og igjen fra 1648 til hun ble myrdet i 1651 under Mehmed IVs styre. Hun ble den mektigste og mest innflytelsesrike kvinnen i osmansk historie, og samtidig en sentral og kontroversiell skikkelse i perioden kjent som Kvinnesultanatet.[4]
Det ble sagt om henne, som om mange kongelige bruder, at hun var av gresk herkomst og at hun var vakker som ung. Hennes skjønnhet, kombinert med hennes intelligens, ga henne betraktelig autoritet og innflytelse blant kvinnenes i Ahmeds harem.[5]
I haremet fikk hun undervisning i islam, teologi, matematikk, broderi, sang, musikk og litteratur.[6] Ahmed ble betatt av hennes skjønnhet og intelligens, og i 1605 ble hun hans haseki. I 1612 beskrev den venezianske ambassadøren Simon Contarini Kösem som «en kvinne med skjønnhet og kløkt og […] med mange talenter. Hun synger vakkert, og sultanen elsker henne. Hun er ikke respektert av alle, men hun lyttes til i enkelte saker, og er sultanens favoritt. Han vil alltid ha henne ved sin side.»[7]
Kösem var populær blant vanlige borgere og vel ansett blant den herskende eliten. Henne status og innflytelse ble styrket av hennes klare forståelse av osmansk politikk og det store antallet barn hun fødte. Sønnene og barnebarnet hennes var svært unge da de etter hvert skulle overta tronen, og de trengte at hun fungerte som regent under deres regjeringstid. Døtrenes ekteskap med fremtredende statsmenn ga henne allierte i regjeringen. Hun hadde betydelig innflytelse over Sultan Ahmed, og det er sannsynlig at hennes innsats for å holde hans halvbror Mustafa – som senere ble Mustafa I – i live, bidro til overgangen fra et arvesystem basert på førstefødselsrett til et basert på agnatisk ansiennitet, slik at det eldste mannlige medlemmet av det osmanske hus tok over tronen, uavhengig av om det var en bror, nevø eller sønn.[8]
Mustafa I (1617–18)
[rediger | rediger kilde]Da Ahmed døde i 1617, brukte Kösem sin innflytelse til å støtte hans bror, Mustafa I, da denne krevde å overta tronen. Han ble ansett som psykisk syk, noe som gjorde at Kösem kunne utøve makt gjennom ham. Han ble imidlertid erklært uskikket og avsatt etter bare tre måneder.
Osman II (1618–1622)
[rediger | rediger kilde]Mustafa ble erstattet av Osman II, en sønn Ahmed hadde med en annen kvinne, og Kösem ble tilsidesatt. Osmans regjeringstid ble kort. Han døde da janitsjerene gjorde opprør i 1622, og Mustafa ble midlertidig gjeninnsatt.[5]
Mustafa I (1622–1623)
[rediger | rediger kilde]Mustafa ble midlertidig gjeninnsatt på tronen etter Osmans død.[5]
Murad IV (1623–1640)
[rediger | rediger kilde]I 1623 ble Kösems sønn Murad IV innsatt som sultan. Dermed fikk Kösem den prestisjefylte tittelen «valide sultan» (sultanens mor). Denne mektige posisjonen – preget av stor pomp og prakt – hadde gitt betydelig mer autoritet i de foregående generasjonene, ettersom storvesirens makt hadde avtatt. Kösems posisjon var sterk da hun fungerte som regent de første fem årene av Murads regjeringstid, mens han ennå var mindreårig. Da han ble myndig, styrte han med hard hånd, men lyttet tidvis til sin mors innspill. Han regjerte frem til sin død i 1640. Dødsfallet antas å ha hatt sammenheng med kronisk alkoholforbruk.[5]
Ibrahim I (1640–1648)
[rediger | rediger kilde]Etter Murads død gikk tronen til Ibrahim I, Kösems eneste gjenlevende sønn. Han nektet å høre på Kösems råd og hans styre var preget av forsømmelser og vanstyre. Kösem forlot palasset. Selv om hun ikke lenger bodde i palasset, hadde hun fortsatt gode forbindelser og innflytelse i hoffet. I 1648 var imperiet i svært dårlig forfatning. Kösem og flere ansatte ved hoffet konspirerte mot Ibrahim, og janitsjarene styrtet ham.[5]
Mehmed IV (1648–1687)
[rediger | rediger kilde]Mehmed IV, Ibrahims seks år gamle sønn, var hans etterfølger, og Kösem kunne nok en gang utøve makt gjennom en mindreårig. Tittelen «valide sultan» gikk naturlig nok til Mehmeds mor, Turhan Sultan, men Kösem forble hennes overordnede med den nye tittelen «büyük valide» (bestemor). Det oppsto rivalisering mellom de to kvinnene, idet Turhan begynte å danne sin egen fraksjon innenfor palasset og blant de militære styrkene. Kösem konspirerte for å fjerne Turhan Sultan ved å avsette Mehmed og erstatte ham med hans halvbror. Hun visste at dennes mor ikke kom til å utgjøre noen trussel mot Kösems autoritet. Turhan Sultan fikk imidlertid nyss om komplottet og kom henne i forkjøpet: 2. september 1651 ble Kösem kvalt midt på natten av menn i Turhan Sultans følge. Noen kilder sier at hun ble kvalt med gardinsnorer, andre at de brukte hennes egne fletter til å kvele henne med.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 www.islamansiklopedisi.info[Hentet fra Wikidata]
- ↑ islamansiklopedisi.org.tr[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Börekçi, Günhan (2020).
- ↑ Peirce 1993: While Hurrem was the woman of the Ottoman dynasty best known in Europe, it is Kösem who is remembered by the Turks as the most powerful.
- 1 2 3 4 5 6 Zeidan, Adam (29. august 2025). «Kosem Sultan | Biography, History, Children, & Facts | Britannica». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 23. mars 2026.
- ↑ Rank, Scott. History's 9 Most Insane Rulers. United States: Recorded Books, Inc. and Blackstone Publishing. ISBN 978-1664494176.
- ↑ Peirce, Leslie (1993). The Imperial Harem: Women and Sovereignty in the Ottoman Empire. s. 105.
- ↑ Peirce (1993). s. 91