Kölnische Volkszeitung
Kölnische Volkszeitung var en dagsavis som ble utgitt i Köln, fra 1860 til 1941. Avisen ble grunnlagt av Joseph Bachem under navnet Kölnische Blätter. Kölnische Volksblätter ble i 1918 et talerør for separatisme i Rhinland, i form av en selvstendig republikk, innenfor et tysk statsforbund. Avisen inngikk avtale med franske myndigheter om redaksjonelt å gå inn for en løsrivelse av Elsass-Lothringen, mot å få betalt en million mark. Avtalen er enestående i tysk pressehistorie.
Historie[rediger | rediger kilde]
Avisens historie deler seg naturlig i tre deler. Fra grunnleggelsen i 1860 til 1920 var avisen eid av familien Bachem. Etter at avisen ble solgt i 1920 og frem til 1933, var den sterkt preget av politikere i det katolske partiet Zentrum. Etter økonomisk krise i avisen, ble den fra og med 1933 og til nedleggelsen i 1941, drevet av forlaget Fredebeul und Koenen i Essen.[1]
Avisen hadde under første verdenskrig opprinnelig vært talerør for en «Siegfrieden» («seiersfred»), forutsetningsvis for et samlet tysk rike. I de siste krigsmånedene i 1918 kom avisen under tiltagende innflytelse av teologen Joseph Froberger (1871-1931), som på det tidspunktet var avisens utenrikspolitiske rådgiver. Frobergers innflytelse gikk i retning av en løsere tilknytning for Rhinland til Det tyske riket. Avisen fremmet ideen om en selvstendig (separat) republikk i Rhinland, innenfor rammen av et tysk statsforbund, («rhinlandsk separatisme»).[1]
Endringen i den redaksjonelle linje til Kölnische Volkszeitung, var tilskyndet av at franske myndigheter tilbød å finansiere driften. Mot betaling av en million Mark sa avisens redaksjon seg villig til å gå inn for en gjenoppretting av Belgia, og at Tyskland skulle gi avkall på Elsass-Lothringen. En avtale mellom franske myndigheter og redaksjonen ble inngått 4. juni 1918. Ved undertegningen ble det betalt 400 000 Mark, mens 600 000 Mark forfalt til betaling en måned etter fredsavtalens undertegning. Den nederlandske megler mottok 15 000 Mark i honorar. Avtalen er enestående i tysk pressehistorie.[2][3]
Konrad Adenauer holdt lenge kontakt med kretsen rundt Kölnische Volkszeitung. Han avstod imidlertid i desember 1918 fra å bistå i opprettelsen en selvstendig republikk i strid med Weimarrepublikken. Adenauers forhold til avisen ble deretter meget anstrengt.[1]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c «Die Geschichte der „Kölnischen Volkszeitung“ (1860-1941)». www.rheinische-geschichte.lvr.de. Besøkt 4. november 2017.
- ^ Köhler, Henning (1994). «Adenauer und der Kölner Separatismus 1918/19». Adenauer. Propyläen. s. 91. ISBN 3549054440. «Mit der "Kölnischen Volkszeitung" verhielt es sich folgendermaßen: Am 24. April 1918 meldete der französische Militärattaché aus Den Hag, dass ihm ein Kaufangebot von seiten der KV vorliege, Für eine Million Mark erkläre sich das Blatt bereit, für die Wiederherstellung Belgiens und der Verzicht auf Elsass-Lothringen einzutreten.»
- ^ Köhler, Henning (1994). «Adenauer und der Kölner Separatismus 1918/19». Adenauer. Propyläen. s. 91. ISBN 3549054440. «Die Grundeinstellung der Zeitung, die Poropaganda für ein selbständiges Staatswesen mit betonter Rücksichtsnahme auf französische Interessen und für die Umwandlung Deutschlands in einen Staatenbund bei gleichzeitiger maßloser Hetze gegen Berlin Betrieb, ist in der rheinischen Presse, auch in der des Zentrums ohne Beispiel.»