Jøraholmen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jøraholmen[1] er et slekts- og stedsnavn fra Alta.

Jøraholmen har – som navnet tilsier – i tidligere tider vært en holme, da deler av Eibyelva strakk seg fra Tangenbakken til Åkergjerdet, og dannet denne holmen. Jøraholmen utgjør nå et areal på nærmere 1 kvadratkilometer, og grenser til både Eiby- og Altaelva. Eibyelva munner ut i Altaelva ved Jøraberget.[2]

Det er usikkert når de første menneskene bosatte seg på stedet, men den første navngitte personen er Ingebrikt Andersen som flyttet derfra tidlig på 1800-tallet. Senere kjøpte Ole Olsen eiendommen av Kåfjord Kobberverk, og tok Jøraholmen som etternavn.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ole Olsen Jøraholmen ble født 22. september 1814 i Folldal, som den eldste av barna til Ole Pedersen Grøtlien (Ol' Persa) og Randi Olsdatter. I 1828 vandret Ole Pedersen Grøtlien alene fra Folldal til Alta, og etter å ha sett gode jordbruksmuligheter her, gikk han i 1829 tilbake til Folldal for å hente å kone og barn. Da han kom tilbake til Alta, kjøpte han gården Lampe.

Ole Olsen Jøraholmen drev transport av malm fra gruvene i Raipas til Kvænangen. Han startet senere en gård på eiendommen sin. Etter å ha sett store forekomster av skifer i Pæska, fikk han det første utmål i 1859 og produserte som forsøk noen hundre takstein til sykehuset i Skaialuft. Dette regnes som starten på skifernæringa i Alta. Ole leverte også takstein til Alta kirke, og den første Haraldstøtta som Kong Oscar II avdukket i 1872.

I 1880-årene kom de første britiske sportsfiskerne til Alta, og de bodde på Jøraholmen hver sommer til frem til 2. verdenskrig. Blant dem var hertugen av Roxburghe. Charles Ritz og Joseph Pulitzer Jr. var også ivrige gjester. Ole Olsen Jøraholmen satt flere år i Herredstyret i Alta. Han døde i 1887, og fikk gjennom sine to ekteskap 16 barn.

Gårdsdrift[rediger | rediger kilde]

Som svært mange bygninger i Finnmark, ble også bygningene på Jøraholmen brent ned under 2. verdenskrig. Ole Roald Jøraholmen – sønn av Peder Jøraholmen, og sønnesønn til Ole Olsen – fikk ansvaret med å bygge opp gården igjen i 1945.

Gården har blitt drevet som et mønsterbruk, og eies nå av 5. generasjon i slekta, Wenche Jøraholmen og Tor Børstad. I 2008 startet de en samdrift med to nabogårder fra henholdsvis Tangen og Eiby, og sammen bygde de Nord-Norges største fjøs som står plassert i forsøksskogen på Jøraholmen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Jøraholmen». Faktaark. Kartverket. Besøkt 23. januar 2018. 
  2. ^ Jøraholmen på Norgeskart.no fra Statens kartverk