Hopp til innhold

Jurij Andrukhovytsj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jurij Andrukhovytsj
Født13. mars 1960[1][2][3]Rediger på Wikidata (66 år)
Ivano-Frankivsk
BeskjeftigelseSkribent,[4] lyriker, oversetter, essayist,[5] German–Ukrainian translator
Utdannet vedMaksim Gorkis litteraturinstitutt
Ukrainas akademi for grafisk produksjon
BarnSofija Andrukhovytsj
PartiFolkebevegelsen for Ukraina
Nasjonalitetsovjetisk
ukrainsk
SpråkUkrainsk,[6][7] russisk,[6] tysk,[6] polsk,[6] engelsk[6]
Medlem av
Utmerkelser
7 oppføringer
Herder-prisen (2001)
Hannah Arendt-prisen (2014)[8]
Antonovych prize
Goethemedaljen (2016)[9]
Leipzigs bokpris for europeisk forståelse (2006)
Zoloti pysmennyky Ukrajiny
Æresdoktor ved Universitetet i Rzeszów
Jurij Andrukhovytsj på Commons

Jurij Ihorovytsj Andrukhovytsj (ukrainsk Юрій Ігорович Андрухович; født 1960) er en ukrainsk forfatter. Andrukhovytsj er mest kjent for sine romaner, men skriver også dikt og essays i tillegg til å oversette. Romantrilogien Rekreasjoner (1992), Moskoviaden (1993) og Perversjon (1996) har gjort ham til en av de mest omtalte forfatterne i Ukraina.

1900-tallet

[rediger | rediger kilde]

Jurij Andrukhovytsj ble født i Ivano-Frankivsk i Vest-Ukraina i 1960.[10] Sammen med Viktor Neborak og Oleksandr Irvanets utgjorde han den litterære grupperingen Bu-Ba-Bu (forkortelse for Burlesk-Balahan-Bufonada («Burlesk-Bajaseri-Farse»)[11], som dominerte[12] ukrainsk undergrunnslitteratur på slutten av 1980- og starten av 1990-tallet, da Andrukhovytsj også skrev postmoderne romaner[13].

2000-tallet

[rediger | rediger kilde]

I 2004 var han aktiv under Oransjerevolusjonen, og han gjorde seg også bemerket under Majdan-opprøret vinteren 2013–2014.[14]

I 2015 utga Andrukhovytsj et bokprosjekt i samarbeide med den tyske fotografen Johanna Diehl. Diehl har reist rundt i Ukraina og fotografert synagoger som enten står og forfaller, eller som er ombygget og tatt i bruk for andre formål, som kinosaler eller sportshaller. Andrukhovytsj har skrevet korte, essayistiske betraktninger og dikt til fotografiene.[15] Det er svært mange slike samtidsruiner i Ukraina.[16]

Moskoviaden

[rediger | rediger kilde]

Jurij Andrukhovytsj’ Moskoviaden kom opprinnelig ut i 1993, og regnes[17][11] som et nøkkelverk i ukrainsk samtidslitteratur. Trilogien er oversatt til 15 språk. Det handler om Moskva i 1991 på Gorkij-instituttets studenthjem. Her kolliderer forfatterambisjoner fra alle deler av Sovjetunionen. Imperiet er i oppløsning, stemningen opphisset, det er mangel på både ølglass og vodka. Otto von F., student og poet fra Vest-Ukraina, drar inn til sentrum og til lekebutikken «Barnas verden», der han skal kjøpe noen gaver. Men Otto går seg bort i underetasjen, tar feil av en dør og havner etter hvert i KGBs vold. Høsten 2022 ble romanen for første gang tilgjengelig på norsk, oversatt av Dagfinn Foldøy.[18] I forbindelse med lanseringen av den norske oversettelsen, ble det arrangert av Cappelen Damm sammen med Erlend Loe en presentasjon på Litteraturhuset i Oslo.[19]

Tolv Ringer

[rediger | rediger kilde]

Tolv ringer (Dvanadtsjat’ obrutsiv) ble utgitt på norsk i mai av 2025[20] og er hans andre bok oversatt til norsk, etter Moskoviaden (2022) av Dagfinn Foldøy. Fortellingen følger den østerrikske fotografen Karl-Joseph Zumbrunnen, som reiser til Ukraina på 1990-tallet for å lete etter sin familiehistorie. Ukraina befinner seg i en tid med store endringer etter Sovjetunionens fall, og Karl-Joseph blir fascinert av kontrastene han møter – mellom vestlig kommersialisering, sovjetisk forfall og minner fra Habsburg-tiden. Han forelsker seg i tolken sin, Roma Voronytsj, og blir med henne på en reise til Karpatene. Vi hører om hendelsene i fjellenes ensomhet, på det såkalte «Vertshuset på månen» – et tidligere observatorium som senere ble sportsinternat[21]. Her, blant filmskapere, strippere, livvakter og intellektuelle, dukker den forbudte ukrainske modernistpoeten Bogdan-Igor Antonytsj opp i egen person. Til slutt møter Zumbrunnen sin død og legger ut på en underlig lyrisk nattferd over Sentral-Europa. Alt dette forteller Andrukhovytsj med en slik fortellerglede, vidd og ironi at vi først i etterkant forstår: denne postmoderne folkelige romanen fra Ukraina handler i like stor grad om oss – og om Vesten[22]. Vertshuset eies av en lokal mafiaboss, og oppholdet utvikler seg til en serie absurde og kaotiske hendelser. Romanen kombinerer humor, samfunnssatire og eksistensielle temaer. Den undersøker både hvordan Ukraina utviklet seg etter uavhengigheten, og hvordan vestlige blikk ofte forenkler eller eksotiserer Øst-Europa.

Utmerkelser og æresbevisninger

[rediger | rediger kilde]

For sine litterære skrifter og aktiviteter som offentlig intellektuell har Andrukhovych blitt tildelt en rekke nasjonale og internasjonale priser, inkludert Herderprisen (2001), Erich Maria Remarque-fredsprisen (2005), Leipzigs bokmessepris for europeisk forståelse (2006), Angelus-prisen (2006), Hannah Arendt-prisen (2014) og Goethe-medaljen (2016)[23], Heine-Preis 2022. [24]

Han er medlem av redaksjonen i de ukrainske tidsskriftene Krytyka og Potyah 76. Han er også jurimedlem for Zbigniew Herbert International Literary Award.

Andrukhovytsj' dikt er blant annet blitt tonesatt av grupper som Mertvy Piven, Lamentations of Jeremiah, Sigal Sopiriv Sipilka. Again for the Old, og Karbido (Polen).

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Diktsamlinger

[rediger | rediger kilde]
  • 1985: Himmelen og torgene (Небо і площі)
  • 1989: Sentrum (Середмістя)
  • 1991: Eksotiske fugler og planter (Ексотичні птахи і рослини)
  • 2004: Sanger for den døde hanen (Пісні для мертвого півня)

Romaner og noveller

[rediger | rediger kilde]
  • 1989: Til venstre, hvor hjertet er (Зліва, де серце), novellesamling
  • 1992: Rekreasjoner (Рекреації)
  • 1993: Moskoviaden (Московіада)
  • 1996: Perversjon (Перверзія)
  • 2003: Tolv ringer (Дванадцять обручів) 2025 Cappelen Damm oversatt av Dagfinn Foldøy
  • 2007: Hemmeligheten. Istedenfor en roman (Таємніця. Замість роману)
  • 2017: Justisens elskere (Коханці юстиції)
  • 2020: Radio Natt (Радіо Ніч) [25]

Essaysamlinger

[rediger | rediger kilde]
  • 1999: Stedlig desorientering (Дезорієнтація на місцевості)
  • 2000: Sentral-østlig revisjon (Центально-східна ревізія)
  • 2001: Mitt Europa (Моя Європа) – utgitt i samarbeid med den polske forfatteren Andrzej Stasiuk
  • 2006: Djevelen gjemmer seg i osten (Диявол ховається в сирі)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Munzinger Personen, oppført som Jurij Andruchowytsch, Munzinger IBA 00000025204, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Internet Speculative Fiction Database, oppført som Юрій Андрухович, ISFDB forfatter-ID 179433, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
  5. ↑ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20020805371, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
  6. 1 2 3 4 5 Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20020805371, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
  7. ↑ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 86937443, Wikidata Q16744133
  8. ↑ www.boell.de[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ www.goethe.de[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ «Find our author Juri Andruchowytsch on suhrkamp.de». Suhrkamp Verlag (på engelsk). Besøkt 17. mars 2025.
  11. 1 2 «The Legacy of the Bu-Ba-Bu Generation after the Orange Revolution : Ukrainian Literary Identity Today». www.poetryinternational.com (på engelsk). 30. august 2006. Besøkt 17. mars 2025. «The main driving force behind innovation in Ukrainian literature unquestionably has been the literary performance group Bu-Ba-Bu, whose name comes from the first syllable of the Ukrainian words for buffoonery (bufonada), farce (balahan), and burlesque (burlesk).(4) The triumvirate of writers Yuri Andrukhovych, Viktor Neborak, and Oleksander Irvanets, who began with impromptu readings in apartments and coffeehouses among friends in order to avoid the watchful eyes of the KGB, turned to showcase their highly energized performances in everincreasing public readings and happenings, thereby reinvigorating the Ukrainian language and literary landscape. [---] Virtually all of Andrukhovych’s literary writings deal with quests as well as literal and figurative journeys to selfidentity. His earlier novels Recreations (1992) and Moskoviada (1993) define Ukrainian identity in opposition to the Soviet empire, the latter serving as an Orphic descent into the hell of the crumbling Soviet capital.»
  12. ↑ Lunde, Ingunn (27. februar 2025). «Jurij Andrukhovytsj». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 17. mars 2025.
  13. ↑ «Jurij Andrukhovytsj». cappelendamm.no. Besøkt 27. juni 2025.
  14. ↑ Dina Roll-Hansen (11. mai 2016). «Litteratur og revolusjon». Vox Publica. Besøkt 16. mai 2025. «Midt i kaoset på Majdan-plassen i Kyiv leste forfattere poesi for et lydhørt publikum. Hvor står ukrainsk litteratur to år etter? Et møte med den profilerte forfatteren Jurij Andrukhovytsj.»
  15. ↑ «Juri Andruchowytsch». Bokförlaget Stolpe (på svensk). Besøkt 17. mars 2025.
  16. ↑ «http://www.johannadiehl.com/NEW-PUBLICATION-JOHANNA-DIEHL-UKRAINE-SERIES». Ekstern lenke i |title= (hjelp)
  17. ↑ «Moskoviáda». www.berliner-ensemble.de (på engelsk). berliner-ensemble. Besøkt 17. mars 2025.
  18. ↑ Røsæg, Håvard (1. september 2022). «Forutså Russlands agressive utvikling: Nå kommer Ukrainas største samtidsklassiker på norsk». Boktips. Besøkt 17. mars 2025.
  19. ↑ «En fremmed i et fremmed land : Jurij Andrukhovytsj i samtale med Erlend Loe». www.litteraturhuset.no. 6. september 2022. Besøkt 17. mars 2025.
  20. ↑ «Tolv ringer». Cappelendamm. 2025. Besøkt 27. juni 2025.
  21. ↑ «Zwölf Ringe: Roman, aus dem Ukrainischen von Sabine Stöhr, Frankfurt am Main: Suhrkamp» (PDF). Marko Pavlyshyn. linjeskift-tegn i |tittel= på plass 52 (hjelp)
  22. ↑ «Juri Andruchowytsch: Twelve Circles (Zwölf Ringe, Suhrkamp Verlag)». www.suhrkamp.de (på tysk). Besøkt 27. juni 2025.
  23. ↑ Elit. «Juri Andruchowytsch». Elit (på engelsk). Besøkt 17. mars 2025.
  24. ↑ «Find our author Juri Andruchowytsch on suhrkamp.de». Suhrkamp Verlag (på engelsk). Besøkt 17. mars 2025.
  25. ↑ «Juri Andruchowytsch: Radio Night (Radio Nacht, Suhrkamp Verlag)». www.suhrkamp.de (på tysk). Besøkt 17. mars 2025.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jurij_Andrukhovytsj&oldid=25207219»