Jurij Andrukhovytsj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jurij Andrukhovytsj
Yurii Andrukhovych 2015.jpg
Født13. mars 1960[1][2][3]Rediger på Wikidata (62 år)
Ivano-FrankivskRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent[4], lyriker, oversetterRediger på Wikidata
Utdannet ved Maksim Gorkis litteraturinstitutt, Ukrainas akademi for grafisk produksjonRediger på Wikidata
Barn Sofia AndrukhovychRediger på Wikidata
Parti Folkebevegelsen for UkrainaRediger på Wikidata
Nasjonalitet Sovjetunionen, UkrainaRediger på Wikidata
SpråkUkrainsk,[5] russisk,[5] tysk,[5] polsk,[5] engelsk[5]
Medlem av Deutsche Akademie für Sprache und DichtungRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Herder-prisen (2001), Hannah Arendt-prisen, Antonovych prize, Goethemedaljen (2016), Leipzigs bokpris for europeisk forståelse (2006), Zoloti pysmennyky UkrajinyRediger på Wikidata

Jurij Ihorovytsj Andrukhovytsj (ukrainsk Юрій Ігорович Андрухович; født 13. mars 1960 i Stanislav) er en ukrainsk forfatter. Andrukhovytsj er mest kjent for sine romaner, men skriver også dikt og essays i tillegg til å oversette. Romantrilogien Rekreasjoner (1992), Moskoviaden (1993) og Perversjon (1996) har gjort ham til en av de mest omtalte forfatteren i Ukraina.

1900-tallet[rediger | rediger kilde]

Jurij Andrukhovytsj ble født i Ivano-Frankivsk i Vest-Ukraina i 1959. Viktor Neborak og Oleksandr Irvanets og han utgjorde den litterære grupperingen Bu-Ba-Bu (forkortelse for Burlesk-Balahan-Bufonada,(«Burlesk-Bajaseri-Farse») som dominerte[trenger referanse] ukrainsk undergrunnslitteratur på slutten av 1980- og starten av 1990-tallet, da han også skrev postmoderne romaner.

2000-tallet[rediger | rediger kilde]

I 2004 var han aktiv under Oransjerevolusjonen, og han gjorde seg også bemerket under Majdan-opprøret vinteren 2013–14.[6]

I 2015 utga Andrukhovytsj et bokprosjekt i samarbeide med den tyske fotografen Johanna Diehl. Diehl har reist rundt i Ukraina og fotografert synagoger som enten står og forfaller, eller som er ombygget og tatt i bruk for andre formål, som kinosaler eller sportshaller. Andrukhovytsj har skrevet korte, essayistiske betraktninger og dikt til fotografiene. Det er svært mange slike samtidsruiner i Ukraina.[7]

Moskoviaden[rediger | rediger kilde]

Jurij Andrukhovytsj’ Moskoviaden kom opprinnelig ut i 1993, og regnes[av hvem?] som et nøkkelverk i ukrainsk samtidslitteratur. Trilogien er oversatt til 15 språk. Det handler om Moskva i 1991 på Gorkij-instituttets studenthjem. Her kolliderer forfatterambisjoner fra alle deler av Sovjetunionen. Imperiet er i oppløsning, stemningen opphisset, det er mangel på både ølglass og vodka. Otto von F., student og poet fra Vest-Ukraina, drar inn til sentrum og til lekebutikken «Barnas verden», der han skal kjøpe noen gaver. Men Otto går seg bort i underetasjen, tar feil av en dør og havner etter hvert i KGBs vold.

Utmerkelser og æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

For sine litterære skrifter og aktiviteter som offentlig intellektuell har Andrukhovych blitt tildelt en rekke nasjonale og internasjonale priser, inkludert Herderprisen (2001), Erich Maria Remarque-fredsprisen (2005), Leipzigs bokmessepris for europeisk forståelse (2006), Angelus-prisen (2006), Hannah Arendt-prisen (2014) og Goethe-medaljen (2016).

Han er medlem av redaksjonen i de ukrainske tidsskriftene Krytyka og Potyah 76. Han er også jurimedlem for Zbigniew Herbert International Literary Award.

Andrukhovytsj' dikt er blant annet blitt tonesatt av grupper som Mertvy Piven, Lamentations of Jeremiah, Sigal Sopiriv Sipilka. Again for the Old, og Karbido (Polen).

Diktsamlinger[rediger | rediger kilde]

  • Himmelen og torgene (Небо і площі, 1985)
  • Sentrum (Середмістя, 1989)
  • Eksotiske fugler og planter (Ексотичні птахи і рослини, 1991)
  • Sanger for den døde hanen (Пісні для мертвого півня, 2004)

Prosa[rediger | rediger kilde]

  • Til venstre, hvor hjertet er (Зліва, де серце, 1989), novellesamling
  • Rekreasjoner (Рекреації, 1992)
  • Moskoviaden (Московіада, 1993)
  • Perversjon (Перверзія, 1996)
  • Tolv ringer (Дванадцять обручів, 2003)
  • Hemmeligheten. Istedenfor en roman (Таємніця. Замість роману, 2007)
  • Justisens elskere (Коханці юстиції, 2017)
  • Radio Natt (Радіо Ніч, 2020)

Essaysamlinger[rediger | rediger kilde]

  • Stedlig desorientering (Дезорієнтація на місцевості, 1999)
  • Sentral-østlig revisjon (Центально-східна ревізія, 2000)
  • Mitt Europa (Моя Європа, 2001), essaysamling utgitt i samarbeid med den polske forfatteren Andrzej Stasiuk
  • Djevelen gjemmer seg i osten (Диявол ховається в сирі, 2006)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Jurij Andruchowytsch, Munzinger IBA 00000025204, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Speculative Fiction Database, oppført som Юрій Андрухович, ISFDB forfatter-ID 179433, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20020805371, fra Wikidata, http://autority.nkp.cz/ 
  6. ^ «Litteratur og revolusjon i Ukraina». 
  7. ^ «http://www.johannadiehl.com/NEW-PUBLICATION-JOHANNA-DIEHL-UKRAINE-SERIES».  Ekstern lenke i |title= (hjelp)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]