Jumper’s knee

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jumper's knee,  eller hopperkne, (patellar tendinopati) er en utbredt belastningsskade blant idrettsutøvere og følger av overbelastning av senefestene på kneskålen.[1] Skaden er vanskelig å behandle. Den er særlig utbredt i idretter som inneholder støt/hopp.

Skaden kan være akutt med partiell ruptur (delvis avrivning) av pattelarsenefibre. Skaden merkes ofte ikke i akuttfasen, men hvis utøveren gjenopptar treningen før skaden er legt kan det oppstå vevsendringer i skadeområdet. Skaden kan også være en belastningsskade der gjentatte drag i senen kan gi smerter. Hvis skaden blir kronisk (> 6 uker) er det trolig ingen inflammasjon, men det kan forekomme vevsendringer og man kaller da skaden tendinose i stedet. Skaden ligger i senens dypere del i senefibrenes feste til kneskjellet.

Idrettsutøvere som har hatt denne skaden inkluderer blant annet Steffen Iversen, Eirik Bakke, Tonje Larsen, Ole Gunnar Solskjær, Kari Traa, Kristian Kjelling, Nora Mørk, Lasse Kjus, Mats Møller Dæhli og Petter Witnes.

Skaden behandles enten via avlastning, eksentrisk trening eller trykkbølgebehandling (ESWT). I gjenstridige tilfeller kan det bli aktuelt med operasjon, men det anbefales å prøve tradisjonell behandling med avlastning og opptrening i minst 6 måneder før man vurderer operasjon.[2]

Jumper's knee er ikke det samme som runner's knee.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Andre kneskader - Skadefri». www.klokavskade.no. Arkivert fra originalen 30. desember 2015. Besøkt 13. januar 2016. 
  2. ^ «Jumper's knee (patellartendinitt)». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 23. mars 2010. Besøkt 25. august 2007.