Julius Watkins

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Julius Watkins (Født 10. oktober 1921 i Michigan, USA – død 4. april 1977 i New Jersey) var en amerikansk jazz-musiker, og en av de første horn spillerne som begynte å spille jazz. Han spilte forskjellige horn-typer, men spilte mest valthorn.

Watkins ble født i Detroit, Michigan. Han begynte å spille horn da han var ni år gammel. Han spilte litt trompet sammen med Ernie Felt Orchestra på midten av 1940-tallet. På slutten av 1940-tallet, hadde han imidlertid spilt en del franske horn soloer sammen med Kenny Clarke og Babs Gonzales. Etter å ha flyttet til New York City, studerte Watkins i tre år ved Manhattan School of Music. Han begynte å spille i små jazz-grupperinger, inkludert to grupper som ble ledet av Thelonious Monk, som han blant annet spilte inn albumet Sonny Rollins sammen med i 1954.

Watkins spilte inn flere sanger sammen med en rekke storheter innen jazz, blant annet med John Coltrane, Freddie Hubbard, Charles Mingus og orkesteret Jazz Composers Orchestra. Han var med-leder, med Charlie Rouse, i gruppen Les Jazz Modes mellom 1956 og frem til 1959, og han turnerte med Quincy Jones og hans band fra 1959 til 1961.

Han døde i Short Hills, New Jersey i en alder av 56 år. Fra 1994 til 1999, ble den årlige «Julius Watkins Jazz Horn Festival» avholdt i New York for å hedre hans minne. Etter en ti år lang pause, ble en annen «Julius Watkins Festival» avholdt den 3. oktober 2009, i Seattle, Washington, ved siden av Cornish College of the Arts.