Julius Röntgen
| Julius Röntgen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. mai 1855[1][2][3][4] Leipzig[5][3][4][6] | ||
| Død | 13. sep. 1932[1][2][7][8] (77 år) Utrecht | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, pianist, dirigent, musikkpedagog | ||
| Ektefelle | Amanda Maier-Röntgen (1880–1894) Abrahamine des Amorie van der Hoeven | ||
| Far | Engelbert Röntgen[6] | ||
| Mor | Pauline Röntgen | ||
| Barn | 6 oppføringer
Engelbert Röntgen
Johannes Röntgen Edvard Frants Röntgen Frants Edvard Röntgen Joachim Röntgen Julius Röntgen jr. | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
| Utmerkelser | St. Olavs Orden[6] Æresdoktor Ridder av Ordenen av Orange-Nassau[6] Romanias kroneorden[6] | ||
Skyggebilde av Otto Böhler
Julius Röntgen (født 9. mai 1855 i Leipzig i Tyskland, død 13. september 1932 i Bilthoven i Utrecht, Nederland) var en tysk-nederlandsk pianist og komponist.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Julius Röntgen vokste opp i en musikerfamilie i Leipzig. Hans far, nederlandske Engelbert Röntgen, var fiolinist og konsertmester ved Gewandhausorchester Leipzig og hans mor, tyske Pauline Klengel, var pianist. Julius gikk ikke på skole, men han fikk privatundervisning hjemme. Den første pianolæreren var Carl Reinecke, kapellmester i Gewandhausorchester.
Musikalsk karriere[rediger | rediger kilde]
Allerede i 1871 ble Röntgens første komposisjon utgitt, og han fortsatte med musikkstudier i Leipzig og München. Den svenske fiolinisten og komponisten Amanda Maier ble i 1873 student hos Engelbert Röntgen, og i 1880 Julius’ hustru. Gjennom henne ble Julius kjent med mange av de skandinaviske musikkstudentene i Leipzig, blant annet Edvard Grieg, som ble en av hans beste venner.
I 1877 flyttet han til Nederland og begynte som pianolærer ved en musikkskole i Amsterdam. Fra 1884 underviste han ved det nyopprettede konservatoriet, hvor han senere også var direktør, samtidig som han komponerte og opptrådte som solist eller akkompagnatør. Julius Röntgen ble blant annet utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1907, og til æresdoktor ved Universitetet i Edinburgh i 1930.
Julius Röntgens verk består over 600 verk, i ulike sjangre og for mange besetninger. Han skrev blant annet symfonier, konserter for piano, fiolin, og for cello, kammermusikk, filmmusikk og vokalkomposisjoner. Mange av hans verk kan knyttes til nederlandske folketoner. Gjennom sine mange skandinaviske venner ble han også inspirert av skandinaviske folketoner, deriblant gjennom flere norgesbesøk og turer i norske fjell sammen med Edvard Grieg og Frants Beyer.
I sitt ekteskap med Amanda Maier fikk Julius Röntgen to sønner, Julius jr. og Engelbert jr., som han opptrådte sammen med. Amanda Maier Röntgen døde i 1894. Senere giftet han seg med pianisten Abrahamina des Amorie van der Hoeven. Julius og Abrahamina fikk 5 barn: Johannes, Amanda, Edvard Frants, Frants Edvard (begge oppkalt etter Edvard Grieg og Frants Beyer) og Joachim. Også disse ble musikere. Julius Röntgen var tremenning til Wilhelm Conrad Röntgen
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Onze Musici (1898), side(r) 215[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Onze Musici (1923), side(r) 150-152[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Onze Musici (1911)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 81261[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 1641229, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hanna de Vries Stavland 1994: Julius Röntgen og Edvard Grieg: et musikalsk vennskap. Alma Mater Forlag AS, Bergen. ISBN 82-419-0134-8