Julius Lippert (borgermester)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Julius Lippert
Bundesarchiv Bild 183-H13561, Julius Lippert.jpg
Født9. juli 1895[1]
Basel
Død30. juni 1956 (60 år)
Bad Schwalbach
Utdannet ved Humboldt-Universität zu Berlin
Beskjeftigelse Journalist, politiker
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei, Deutschnationale Volkspartei, Deutschvölkische Freiheitspartei
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Sturmabteilung

Under forberedelsene til sommerolympiaden i Berlin; Lippert til venstre, Avery Brundage i hatt.

Julius Lippert (født 9. juli 1895 i Basel, død 30. juni 1956 i Bad Schwalbach) var en tysk journalist og nazistisk politiker. Fra 1937 til 1940 var han Oberbürgermeister i Berlin.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Julius Lippert gikk først på utenlandsskole i Genova, så på realgymnasium i Wiesbaden og til slutt på Wiesbadener Oberrealgymnasium, der han avla abitureksamen i 1914. Han ble i ung alder en innett jødehater etter lesning av de antijødiske filosofer Joseph Arthur Comte de Gobineau og Houston Stewart Chamberlain. Han sluttet seg til det tyske militære og kjempet i første verdenskrig. Han ble såret to ganger og ved krigsslutt var han blitt reserveløytnant i artilleriet.

Nazistiske lederverv[rediger | rediger kilde]

I 1922 tok Lippert del i snikmordet av utenriksminister Walther Rathenau, og tilsluttet seg etterhvert NSDAP (nazistpartiet). Han ble prominent i NSDAP som følge av sin voldsomme antisemittisme og sin forbindelse til Joseph Goebbels. I 1933 ble han utnevnt til Reichskommissar i Berlin, utrensket byens opposisjonsregjering og stod bak meget av den tidlige jødeforfølgelse i Berlin. Han ble propagandasjef i det sørøstre Tyskland.

Han ble formelt utpekt til Oberbürgermeister i Berlin i 1937, skjønt han da i mange år de facto hadde vært sanne hersker. De valgte overborgermestere Heinrich Sahm og Oskar Maretzky hadde bare fått spille underordnede roller.

I 1936 forestod Lippert byens forberedelser og gjennomføring av sommerolympiaden og la opp til at utenlandske turister skulle få et godt inntrykk av byen og Det tyske rike under besøket. Etterhvert ble hans sitruasjon vanskelig, idet han kom på kant med mektigere politikere og ikke kunne hevde seg i maktkampene. I 1937 hadde Goebbels utviklet en forakt for Lippert på grunn av hans opptreden. I 1940 kom Lippert i krangel med Adolf Hitler og Albert Speer om reorganiseringen av Berlin, noe som førte til hans avsettelse. I følge Speer hadde Hitler også fått ham i vrangstrupen og omtalte ham som «inkompetentr, en idiot, en fiasko, et null».[2]

Da han forsvant fra sitt fremskutte embede oppstod det rykte om at han var blirr henrettet.[3] Men han hadde sluttet seg til Wehrmacht. Lipperts primære rolle under krigen var fra 1941 å organisere «Propagandaabteilung Südost»s radiopropaganda i Beograd. Her var Soldatensender Belgrad, som kunne nå lyttere så langt nord som Narvik og så langt sør som Kairo.

Han ble overflyttet til Belgia der han var kommandant i Arlon fra mars 1943 til august 1944.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter annen verdenskrig ble han utlevert til Belgia i januar 1946 for å stilles til rett. Han ble dømt til seks års hardt straffarbeide den 29. juni 1951, for krigsforbrytelser. Selv om dommen ble forlenget til åtte år tidlig i 1952, ble han løslatt allerede 15. april 1952, ettersom han hadde sittet vedvarende i belgisk fangenskap for mesteparten av tiden han var idømt.

Han ble så klassifisert som naziaktivist av en denazifiseringdomstol. Han underviste ved universiteter frem til sion død 30. juni 1956 i Bad Schwalbach.

Verker[rediger | rediger kilde]

Lipperts skrifter Der 1. Mai einst und jetzt (NS.-Druck und Verlag, Berlin 1933) og Im Strom der Zeit (Reimer, Berlin 1944) ble i den sovjetiske okkupasjonssone satt på deres sensuriste - Liste der auszusondernden Literatur.[4]

I 1955 fikk han utgitt Lächle ... und verbirg die Tränen. Erlebnisse und Bemerkungen eines deutschen "Kriegsverbrechers" på et høyreradikalt forlag, Druffel-Verlag. Etterfølgerforlaget utgav i 2007 et femte opplag av skriftet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Das Personenlexikon zum Dritten Reich (tysk). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. s. 374. ISBN 978-3-596-16048-8. 
  • Christoph Kreutzmüller, Michael Wildt: „Ein radikaler Bürger“. Julius Lippert – Chefredakteur des „Angriff“ und Staatskommissar zur besonderen Verwendung in Berlin. I: Rüdiger Hachtmann, Thomas Schaarschmidt, Winfried Süß (Hrsg.): Berlin im Nationalsozialismus. Politik und Gesellschaft 1933–1945 (= Zeitschrift Beiträge zur Geschichte des Nationalsozialismus. Band 27). Göttingen 2011, ISBN 978-3-8353-0932-6, S. 19–38. (PDF)
  • Franz Menges: «Lippert, Julius.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 14, Duncker & Humblot, Berlin 1985, ISBN 3-428-00195-8, s. 659 f. (digitalisering).
  • Joachim Lilla: Der Preußische Staatsrat 1921–1933. Ein biographisches Handbuch. Mit einer Dokumentation der im „Dritten Reich“ berufenen Staatsräte (= Handbücher zur Geschichte des Parlamentarismus und der politischen Parteien. Band 13). Droste, Düsseldorf 2005, ISBN 3-7700-5271-4, S. 219–220.
  • Ernst Kienast (utg.): Handbuch für den Preußischen Landtag. Ausgabe für die 5. Wahlperiode, Berlin 1933, S. 357.
  • Wolfgang Ribbe, Uwe Schaper (utg.): Berlinische Lebensbilder. Festgabe aus Anlaß der 750-Jahr-Feier der Stadt Berlin 1987. 7. Stadtoberhäupter : Biographien Berliner Bürgermeister im 19. und 20. Jahrhundert. Berlin : Duncker & Humblot, 1992

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Julius Lippert, 00000001412
  2. ^ Speer, Albert (1970). Inside the Third Reich. New York and Toronto: Macmillan: Macmillan. s. 73. 
  3. ^ Smith, Howard K. (1942). Last Train from Berlin. Knopf. s. 264–265. 
  4. ^ polunbi.de

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Julius Lippert – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons