Julian Lage

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Julian Lage
Født25. des. 1987[1]Rediger på Wikidata (36 år)
Santa Rosa
BeskjeftigelseJazzgitarist Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA

Julian Lage (født 25. desember 1987) er en amerikansk jazz-gitarist og komponist.

Biografi[rediger | rediger kilde]

I tillegg til å lede sin egen gruppe, spiller Lage i Gary Burton's New Quartet og Eric Harland's Voyager. Han er også involvert i et duo-prosjektet med Chris Eldridge.

Lage har spilt med anerkjente kunstnere som Jim Hall, Mark O ' Connor, Ambrose Akinmusire, Dayna Stephens, Walter Smith III, Taylor Eigsti, Gary Burton, Eric Harland, Larry Grenadier, Fred Hersch, Béla Fleck, Antonio Sanchez, og Nels Cline.

Som ett vidunderbarn var Lage i 1997 gjenstand for dokumentaren Jules at Eight. I en alder av 13 år spilte han på Grammy Awards 2000. Han har vært ansatt ved Stanford Jazz Workshop på Stanford University siden han var 15 år og tok klassisk utdannelse i San Francisco Conservatory of Music, Lage har studert ved Sonoma State University, Ali Akbar College of Music, og har også utdannelse fra Berklee College of Music (2008).

Lage ga ut sitt debut album Sounding PointEmArcy Records 24. mars 2009, som fikk gode anmeldelser. Den ble også nominert til Grammy Award for Beste Moderne Jazz Album i 2010. Det andre albumet med tittelen Gladwell ble utgitt den 26. April 2011, også denne fikk positive anmeldelser.

Lage flyttet fra Boston til New York i oktober 2010. Hans primære instrument er en Linda Manzer Blue Note Archtop, som han har eid siden han var 11 år gammel.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Som leder[rediger | rediger kilde]

  • Sounding Point (EmArcy, 2009)
  • Gladwell (EmArcy, 2011)
  • World ' s Fair (2015)
  • Arclight (Mack Avenue, 2016)

Som co-leder[rediger | rediger kilde]

  • Free Flying (Palmetto, 2013) – med Fred Hersch
  • Avalon (Moderne Lore, 2014) – med Chris Eldridge
  • Room (Mack Avenue, 2014) – med Nels Cline

Som sidemann[rediger | rediger kilde]

  • David Grisman: Dawg Duos (1999)
  • Gary Burton: Generations (2004)
  • Gary Burton: Next Generations (2005)
  • Taylor Eigsti: Lucky to Be Me (2006)
  • Taylor Eigsti: Let It Come to You (2008)
  • Taylor Eigsti: Daylight at Midnight (2010)
  • Eric Harland: Voyager: Live by Night (2010)
  • Gary Burton: Common Ground (2011)
  • Nicole Henry: Embraceable (2011)
  • Sophie Milman: In the Moonlight (2011)
  • Anthony Wilson: Seasons: Live at the Metropolitan Museum of Art (2011)
  • Dayna Stephens: Today Is Tomorrow (2012)
  • Ariel Pocock: Touchstone (2013)
  • Gary Burton: Guided Tour (2013)
  • Dayna Stephens: Peace (2014)
  • Eric Harland: Vipassana (2014)
  • Nels Cline: Lovers (Blue Note, 2016)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]