Jules Mohl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jules Mohl
Jules Mohl.png
Født25. okt. 1800[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Stuttgart[5][2]Rediger på Wikidata
Død4. jan. 1876[1][6][3][4]Rediger på Wikidata (75 år)
Rue du Bac, 7. arrondissement[7][6][2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Oversetter, professor[8], orientalist, skribentRediger på Wikidata
Embete
Akademisk grad Doctor of ArtsRediger på Wikidata
Utdannet ved Eberhard-Karls-Universität TübingenRediger på Wikidata
Ektefelle Mary MohlRediger på Wikidata
Far Benjamin Ferdinand von MohlRediger på Wikidata
Søsken Robert von Mohl, Moritz Mohl[9], Hugo von MohlRediger på Wikidata
Nasjonalitet Frankrike (1838–), TysklandRediger på Wikidata
Gravlagt Père LachaiseRediger på Wikidata
Medlem av Société asiatique, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Accademia delle Scienze di Torino (1836–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Offiser av Æreslegionen (1874)[10]Rediger på Wikidata
Signatur
Jules Mohls signatur

Jules Mohl (født 25. oktober 1800 i Stuttgart, død 4. januar 1876 i Paris) var en tysk-fransk orientalist, bror til Robert og Hugo von Mohl.

Etter først å ha studert teologi i Tübingen reiste han til Paris og studerte orientalske språk under de Sacy og Rémusat, hvorpå han i 1826 ble utnevnt til professor i orientalsk litteratur ved universitet i Tübingen.

Han utgav i 1829 Fragments relatifs à la religion de Zoroastre, kastet seg i de følgende år særlig over kinesisk, oversatte kinesernes hellige bøker, men vendte atter tilbake til studiet av persisk, som så opptok ham for resten av livet.

Da den franske regering overdrog til ham utgivelsen av Firdausis Shâhnâme, oppgav han sin stilling i Tübingen og reiste atter til Frankrike, der han lot seg naturalisere. Hans utgave av Shâhnâme utkom med vedlagt oversettelse i seks foliobind 183866 (et syvende 1878 ved Barbier de Meynard). Oversettelsen ble utgitt separat etter Mohls død (6 bind, 1876).

Mohl ble i 1847 professor i persisk ved Collège de France, og det var ham som planla utgravninger som siden ble utført av Botta i Ninive. Hans hustrus salong ble under keiserdømmet besøkt av alle som hadde navn og berømmelse i vitenskapens og litteraturens verden.

Etter hans død utgav hans enke Mary Mohl (f. Clarke) de årsberetninger han hadde avgitt som formann for La Société asiatique, under tittelen Vingt-sept ans d’histoire des études orientales.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID julius-mohl, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b AlKindi, General Diamond Catalogue ID 15928[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Julius von Mohl, SNAC Ark-ID w6hr6mfm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Archives de Paris, folio(s) 4/31, archives.paris.fr, besøkt 3. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ liste over professorer ved Collège de France[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Q24474826[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Léonore database[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]