Julenissens reinsdyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Illustrasjon til første vers av Old Santeclaus with Much Delight, 1821
A Visit From St. Nicholas, håndskrevet manuskript fra forfatterenClement C. Moore

Julenissens reinsdyr er innen moderne amerikansk juletradisjon de reinsdyr som trekker julenissens slede.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den eldste referanse til reinsdyr som trekker Julenissens slede har man funnet i Old Santeclaus with Much Delight, et illustrert barnedikt puvlieret i 1821 i New York.[1][2] Verken dikterens eller tegnerens navn er kjente.[2] Diktet kommed åtte litografiske illustrasjoner, og ble publisert av William B. Gilley som et lite hefte med tittel The Children's Friend: A New-Year's Present, to the Little Ones from Five to Twelve.[3]

Navnene på de opprinnelige åtte reinsdyrene, Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Comet, Cupid, Donner og Blitzen, kommer fra diktet A Visit from St. Nicholas, vanligvis tilskrevet Clement Clarke Moore, fra 1823, som gjorde at reinsdyr ble julesymboler i amerikansk kultur.[4]

Det relevante segment av diktet lyder:

When, what to my wondering eyes should appear,
but a miniature sleigh, and eight tiny rein-deer,
with a little old driver, so lively and quick,
I knew in a moment it must be St. Nick.

More rapid than eagles his coursers they came,
And he whistled, and shouted, and call'd them by name:
"Now, Dasher! Now, Dancer! Now, Prancer, and Vixen!
"On, Comet! On, Cupid! On, Dunder and Blixem!

"To the top of the porch! to the top of the wall!
"Now dash away! dash away! dash away all!"

As dry leaves that before the wild hurricane fly,
When they meet with an obstacle, mount to the sky;

So up to the house-top the coursers they flew,

I An American Anthology, 1787 – 1900, trykte Edmund Clarence Stedman opp Clement C. Mooree versjon av diktet fra 1844, og da med den tyske stavemåte «Donder and Blitzen», istedet som i den opprinnelige staving i 1823-versjonen som brukte nederlandske former, «Dunder and Blixem».[4] Begge deler betyr torden og lyn, skjønt i moderne tysk staves det Donner, og moderne nederlandsk Donder og Bliksem.

Reinsdyrene beskrives vanligvis som flyvende. Det niende reinsdyret, Rudolf, ble introdusert gjennom Robert L. Mays fortelling fra 1939 som i 1949 ble til sangen Rudolf er rød på nesen.

Det er påpekt at Julenissens reinsdyr sannsynligvis er hunndyr, ettersom de vanligvis avbildes med gevir, og hennene feller sine horn i begynnelsen av desember mens kvigene har dem hele vinteren.[5]

Allerede på slutten av 1800-tallet flyttet flere samiske familier fra Finnmark i Norge til Alaska. Målet var at de skulle lære inuittene reindrift og med på reisen hadde de 500 rein. Det norsk-amerikanske selskapet Lomen Company brukte flere av samere sammen med reinsdyrene i en reklamekampanje for reinsdyrkjøtt. Der ble reinene ledet av samer og i sleden som hver rein dro satt en julenisse med masse julegaver. Dette bidro til å styrke den moderne amerikanske julemyten med Santa Claus, Rudolf og reisen fra Nordpolen,[6] skjønt det eldre diktet vitner om at det ikke var de norske samer som startet det hele.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bowler, Gerry (2000). The World Encyclopedia of Christmas. Toronto: McClelland & Stewart Ltd. s. 199. ISBN 0-7710-1531-3. 
  2. ^ a b Bowler, Gerry (2005). Santa Claus: a biography. McClelland & Stewart Ltd. s. 37. ISBN 978-0-7710-1668-4. 
  3. ^ «A New-Year's present, to the little ones from five to twelve.». The Children's Friend. Broadway, New York: Gilley, William B. III. 1821. 
  4. ^ a b Moore, Clement C. (2. desember 1823). «An Account of A Visit from St. Nicholas». Troy Sentinel. s. 2. Besøkt 12. desember 2008. 
  5. ^ Live Science: "Are Santa's Reindeer Males?", 20. september 2012, lest 17. oktober 2016
  6. ^ «Rudolf er samisk». NRK Nyheter. Besøkt 13. august 2012.