Judensau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Den tyske Judensau, det vil si «jødesugge» eller «jødepurke», framstilt på et tresnitt fra 1400-tallet. Jødene på bildet bærer jødehatter, flate hatter med spiss, et kjennetegn for jøder som var påbudt fra 1200-tallet i deler av Tyskland og andre europeiske områder.
Kart som viser forekomster av Judensau-avbildninger i europeiske kirker og andre bygg. Steder merket med rødt i lista har fjernet eller dekket til skulpturene og bildene. Enkelte er også seinere blitt merket med forklarende innskrifter.
Tittelvignetten til den antisemittiske boka Die Judenschule («Jødeskolen») fra 1822 viser jøder som dier ei sugge.

Judensau, tysk for «jødesugge» eller «jødepurke», også kalt jødesvin (Judenschwein), var et antijudaistisk, og seinere antisemittisk, motiv og en dyremetafor som oppstod i den tyske kirkekunsten i middelalderen. Motivet viser jøder i omgang med svin og andre «urene dyr», særlig jøder som patter ei stor purke. Judensau er kjent fra karikaturer, bokillustrasjoner, veggmalerier og skulpturer i kirker og rådhus fra 1300-tallet og fram til forrige århundreskifte, først og fremst i Tyskland. Motivet ble gjenopptatt av de tyske nazistene før og under andre verdenskrig.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Det er i alt rundt 30 bygninger i Tyskland med Judensau-motiver. I Sverige finnes en stor skulptur av ei jødepurke i domkirken i Uppsala fra 1300-tallet. Motivet er gjengitt på et kalkmaleri i kirken i Husby-Sjutolft i Uppland fra sist på 1400-tallet.

Judensau-motivet var rasistisk og religiøst motivert og skulle på en «pedagogisk» måte håne og latterliggjøre jødedommen, men også demonisere jødene som «de andre».

De antijødiske forestillingene var betydelige i kristendommen i flere århundrer, både innen den katolske og protestantiske kirken. Særlig er den tyske kirkereformatoren Martin Luther (1483–1546) kjent for sitt hat mot jødene og jødedommen. I de ekstremt antijudaistiske skriftene Von den Juden und Ihren Lügen («Om jødene og deres løgner») og Vom Schem Hamphoras und vom Geschlecht Christi («Om den unevnelige Gud og kristi slekt») fra 1543 foreslo Luther å brenne jødenes hjem, skoler og synagoger, sette dem i tvangsarbeid eller utvise dem. Han skriver: «Hvis jeg kunne, ville jeg stukket dem (jødene) ned og i mitt raseri gjennomboret dem med mitt sverd». Luthers forslag ble ingen steder gjennomført fullstendig, men skriftene inspirerte og styrket antisemittismen i Tyskland, ikke minst hos nazistene på 1900-tallet.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]