Judensau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tysk Judensau, «jødesugge» eller «jødepurke», et anti-judaistisk nidbilde, på et tresnitt fra 1400-tallet. «Jødehattene» på bildet, flate hatter med spiss, var påbudt kjennemerke for jøder i deler av Tyskland og andre europeiske områder fra 1200-tallet.
Kart over Judensau-forekomster i europeiske kirker og andre bygg. Steder merket med rødt har fjernet eller skjult skulpturene og bildene. Noen har også blitt utstyrt med forklarende tekstplakater.
Tittelvignetten til den antisemittiske boka Die Judenschule («Jødeskolen») fra 1822 viser jøder som dier ei sugge.

Judensau, tysk for «jødesugge» eller «jødepurke», også kalt jødesvin (Judenschwein), var et antijudaistisk, og seinere antisemittisk, motiv og en dyremetafor som oppstod i den tyske kirkekunsten i middelalderen. Motivet viser jøder i omgang med svin og andre «urene dyr», særlig jøder som patter ei stor purke. Judensau er kjent fra karikaturer, bokillustrasjoner, veggmalerier og skulpturer i kirker og rådhus fra 1300-tallet og fram til forrige århundreskifte, først og fremst i Tyskland. Motivet ble gjenopptatt av de tyske nazistene før og under andre verdenskrig.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Det er i alt 27 bygninger i Tyskland med Judensau-motiver. I Sverige finnes en stor skulptur av ei jødepurke i domkirken i Uppsala fra 1300-tallet. Motivet er gjengitt på et kalkmaleri i kirken i Husby-Sjutolft i Uppland fra sist på 1400-tallet.

Judensau-motivet skulle på en «pedagogisk» måte håne og latterliggjøre jødedommen, men også demonisere og skille ut jødene.

De antijødiske forestillingene var betydelige i kristenheten i flere århundrer, særlig i høy- og senmiddelalderen, men siden også i den protestantiske kirken. Blant andre er den tyske kirkereformatoren Martin Luther (1483–1546) kjent for sin lidenskap mot jødene og jødedommen i sine skarpt antijudaistiske skrifter Von den Juden und Ihren Lügen («Om jødene og deres løgner») og Vom Schem Hamphoras und vom Geschlecht Christi («Om den unevnelige Gud og kristi slekt») fra 1543, hvor han blant annet foreslo å brenne jødenes hjem, skoler og synagoger.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]