Juan José Omella Omella
| Juan José Omella Omella | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 21. apr. 1946[1] (78 år)Cretas (Teruel) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1970–), katolsk biskop (1996–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Royal Seminar of San Carlos Borromeo | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Juan José Omella Omella (født 21. april 1946 i Cretas i Teruel i Spania) er en spansk kardinal og erkebiskop. Før han endte opp som erkebiskop i Barcelona, var han hjelpebiskop i Zaragoza, og biskop først i Barbastro-Monzón og deretter i Calahorra y La Calzada-Logroño.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Juan José Omella Omella studerte filosofi og teologi ves presteseminaret i Zaragoza, ved Det katolske universitetet i Leuven i Belgia, og i Jerusalem i regi av Afrikamisjonærenes selskap; og ble presteviet den 20. september 1970. Han arbeidet så som prest i Zaragoza og fra 1996 og for et års tid som misjonær i Zaire.[2]
Hjelpebiskop i Zaragoza[rediger | rediger kilde]
Den 15. juli 1996 ble Omella utnevnt av pave Johannes Paul II til titulærbiskop av Sasabe og hjelpebiskop av Zaragoza og ble bispeviet den 22. september samme år i katedralbasilikaen Nuestra Señora del Pilár i Zaragoza av byens erkebiskop Elías Yanes Alvarez og de medkonsekrerende Joaquín Carmelo Borobia Isasa, biskop av Tarazona, og Jose Maria Conget Arizaleta, biskop av Jaca.
Biskop av Barbastro-Monzón[rediger | rediger kilde]
Den 29. oktober 1999 ble han utnevnt til biskop av Barbastro-Monzón. Han tok bispedømmet i besittelse den 12. desember samme år.
Biskop av Calahorra y La Calzada-Logroño[rediger | rediger kilde]
Den 8. april 2004 ble han utnevnt til biskop av Calahorra y La Calzada-Logroño.
Han var medlem av Kommisjonen for sosialministerier i Den spanske bispekonferanse fra 1996 og president for den kommisjonen fra 2002 til 2008, og fra 2014 til 2017.[2] Den 6. november 2014 utnevnte pave Frans han til medlem av Bispekongregasjonen.[2]
Blant initiativene under hans spiskopat er det verdt å nevne hyrdebrevet «Ordets såmenn, håpets misjonærer» fra 2011, inspirert av at det var femti år siden de første av bispedømmets fidei donum-misjonærer ble sendt til Burundi. Hyrdebrevet var viet evangelisering i den moderne samtid.
I følge avisen El Periodico fikk biskop Omella i stand den førtidige avskjed i november 2014 av Manuel Ureña Pastor som erkebiskop av Zaragoza, noe som lokalpressen senere meldte skyldtes at han hadde feilhåndtert en beskyldning om trakassering mot en av hans prester.[3][4]
Erkebiskop av Barcelona[rediger | rediger kilde]
Den 6. november 2015 ble Omella utnevnt av pave Frans til erkebiskop av Barcelona. Den 26. desember samme år ble han innsatt i dette embedet.
Kardinal[rediger | rediger kilde]
Den 28. juni 2017 kreerte pave Frans erkebiskop Juan José Omella Omella til kardinal med Santa Croce in Gerusalemme som tittelkirke. Ved samme tilfelle kreerte paven også Jean Zerbo, Anders Arborelius, Louis-Marie Ling Mangkhanekhoun og Gregorio Rosa Chávez til kardinaler.
Den 3. mars 2020 ble han valgt til president for Den spanske bispekonferanse, som etterfølger etter erkebiskop Ricardo Blázquez.
I 2021 presenterte han sin avskjedssøknad fra sitt embede som erkebiskop av Barcelona for pave Frans i forkant av sin 75-årsdag, som anbefalt av kirkeloven. Paven ville imidlertid ikke innvilge den til tross for at en rekke andre spanske biskoper umiddelbart ble fritatt fra sine stillinger da de nådde den alderen (for eksempel biskop Juan Antonio Reig Pla av Alcalá de Henares).
Verker[rediger | rediger kilde]
- Omella, Juan José & Miguel Portolés Mombiela: La Aurora de Calanda, una antigua institución. Zaragozaː Instituto de Estudios Turolenses, 1991. ISBN 84-404-8793-2
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
- Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
- Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
- Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
- Erkebiskop Gabino Díaz Merchán (1926-2022) *1965
- Erkebiskop Elías Yanes Alvarez (1928-2018) *1970
- Kardinal Juan José Omella Omella (1946- ) *1996[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ oppført som Juan José Omella, pantheon.world[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Entre los nuevos cardenales está Mons. Omella, obispo de Barcelona». Zenit (spansk). 22. mai 2017.
- ^ «El arzobispo Omella dirigió la trama para defenestrar a Ureña». El Periodico (spansk). 18. april 2016.
- ^ «El Vaticano cesó al arzobispo Manuel Ureña por pagar 105.000 euros a un diácono» (spansk). 27. november 2014.
- ^ omel, lest 26. juni 2022