Jozef Tomko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jozef Tomko
Født11. mars 1924[1][2]Rediger på Wikidata
Udavské[2]
Død8. aug. 2022[3][4]Rediger på Wikidata (98 år)
Roma[3]
BeskjeftigelseSkribent, universitetslærer, katolsk prest (1949–), misjonær, forfatter av religiøs litteratur, katolsk biskop (1979–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (1985–2007)
  • titulær erkebiskop (1979–)
  • katolsk erkebiskop (1979–)
  • Grand Chancellor of the Pontifical Urbaniana University (1985–2001) Rediger på Wikidata
Utdannet vedGregoriana
Det pavelige lateranuniversitet
Pavol Horov Gymnasium
NasjonalitetSlovakia
GravlagtCathedral of St. Elizabeth
Utmerkelser1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (1995)[5]
Štátna cena Jozefa Miloslava Hurbana (2022)[6]
Honorary doctorate of the Pavol Jozef Šafárik University in Košice (2001)[7]
Q122213892 (2002)[8]
Storkors av Eikekroneordenen (1988)[9]
Våpenskjold
Jozef Tomkos våpenskjold

Jozef Tomko (født 11. mars 1924 i Udavské nær Kosice i Tsjekkoslovakia, død 8. august 2022 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler, tidligere prefekt for Kongregasjonen for folkenes evangelisering (19852001) og president for Den pavelige komité for internasjonale eukaristiske kongresser (2001–2007). Han ble kreert til kardinal i 1985. Det siste året av sitt liv var han verdens eldste levende kardinal.[10]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jozef Tomko studerte etter vanlig skolegang i Michalovce fra 1943 til 1944 ved Kyril og Methodius teologiske fakultet ved Comenius-universitetet og bodde fra 1945 som prestekandidat ved det pavelige kollegium Nepomucenum i Roma og studerte ved Lateranuniversitetet. Han tok doktorgraden i kirkerett ved Det pavelige universitet Gregoriana.

Etter den kommunistiske maktovertakelse i Tsjekkoslovakia i 1948 forble han i Roma.

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet 12. mars 1949 av den romerske hjelpebiskop og senere kuriekardinal Luigi Traglia. Han virket deretter som sjelesorger ved forskjellige menigheter i Roma og i bispedømmet Porto-Santa Rufina. Fra 1950 til 1965 var han stedfortredende rektor og senere rektor ved Collegium Nepomucenum. Han var 1955/1956 fakultetsmedlem ved det internasjonale universitet for sosialstudier Pro Deo.

I 1959 begynte han å arbeide for Den romerske kurie. Fra 1962 arbeidet han dessuten for kongregasjonen for troslæren, og fra 1974 til 1979 var Tomko undersekretør for kongregasjonen for biskopene. Fra 1970 til 1978 var han professor ved Gregoriana.

Biskop[rediger | rediger kilde]

Den 12. juli 1979 utnevnte pave Johannes Paul IIham til titularerkebiskop av Doclea, gav ham oppfaven som generalsekretær for bispesynoden, og bispeviet ham den 15. september samme år; medkonsekrerende var kurieerkebiskop Eduardo Martínez Somalo, og Andrew Gregory Grutka, biskop av Gary i Indiana i USA.

I de følgende år var han ansvarlig for organisasjon og gjennomføring av en rekke bispesynoder. Foruten dette var Tomko fra tidlig i 1970-årene med på den økumeniske dialog med lutheranerne og med undervisning ved Gregoriana. Derutover var han sjelesørger i forskjellige menigheter i Roma og engasjerte seg for slovakiske utenlandsmenigheter, fremfor alt i USA.

Kardinal[rediger | rediger kilde]

I 1985 utnevnte Johannes Paul II ham til kardinaldiakon med titteldiakoniet Gesù Buon Pastore alla Montagnola. Fra 1985 til 2001 ledet Tomko som kardinalprefekt Kongregasjonen for Troens utbredelse og hadde vervet som Magnus Cancellarius ved Det pavelige universitet Urbaniana. Den 29. januar 1996 ble han kardinalprest med tittelkirken Santa Sabina.

Fra 2001 til 2007 var han president for Den pavelige komite for eukaristiske verdenskongresser. Den 1. oktober 2007 utnevnte pave Benedikt XVI erkebiskop Piero Marini til hans etterfølger i dette embede. I 2008 deltok kardinal Tomko som pavelig legat ved den 49. eukaristiske verdenskongress.

Pave Benedikt XVI kalte Jozef Tomko flere ganger til spesielle sendeferder, som da han i november 2009 var pavens personlige sendemann til feiringene av 150-årsminnet av evangeliseringen på Taiwan.[11]

Våren 2012 gjorde pave Benedikt XVI ham til medlem av en tremanns kardinalkommisjon med spesialmandat å undersøke den såkalte Vatileaks-affæren.

Tomko ble det eldste levende medlem av kardinalskollegiet da kardinal Albert Vanhoye døde den 29. juli 2021.[12]

Kardinal Tomko døde 98 år gammel i Roma den 8. august 2022.[13][14]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Verker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Jozef Kardinal Tomko, Munzinger IBA 00000017655, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Records of persons of interest, svazky.cz[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Česká televize, ČT24, Dušan Šulc, «V Římě zemřel v 98 letech slovenský kardinál Jozef Tomko», utgitt 8. august 2022, besøkt 8. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.tkkbs.sk, besøkt 8. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ archiv.prezident.sk[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «B. Kollár odovzdal šiestim laureátom štátnu cenu J. M. Hurbana», verkets språk slovakisk, utgitt 1. september 2022, besøkt 1. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Doctor Honoris Causa», verkets språk engelsk, sist oppdatert 8. februar 2021, besøkt 22. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Kríž prezidenta Slovenskej republiky, I. stupeň», verkets språk slovakisk, besøkt 6. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ viewer.eluxemburgensia.lu[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Wenige Tage nach Geburtstag: Ältester Kardinal der Welt gestorben» (tysk). 30. juli 2021. 
  11. ^ „Feier in Taiwan: Kardinal Tomko wird Sonderbeauftragter des Papstes“, Zenit, 16. November 2009
  12. ^ «Wenige Tage nach Geburtstag: Ältester Kardinal der Welt gestorben» (tysk). 30. juli 2021. 
  13. ^ «Zomrel kardinál Jozef Tomko, patril k najvplyvnejším ľuďom vo Vatikáne» (slovakisk). 8. august 2022. 
  14. ^ «Cardinal Jozef Tomko dies at 98». Vatican News. 8. august 2022. 
  15. ^ catholic-hierarchy.org tomko, lest 11. mars 2021

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Dermot Ryan 
Prefekt for Kongregasjonen for folkenes evangelisering
Etterfølger:
 Crescenzio Sepe 
Forgjenger:
 Edouard Gagnon 
Den pavelige komité for internasjonale eukaristiske kongresser
Etterfølger:
 Piero Marini