Jotvingere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
De baltiske stammers omtrentlige bosetningsområder omkring år 1200. Østbalternes i brunt, vestbalternes i grønt.

Jotvingerne var et baltisk folk som bodde i dagens Sør-Litauen. De talte jotvingisk, et vestbaltisk språk som man kjenner forholdvis lite til i dag.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Jotvingerne bodde i området Sudovia og Dainava (Jotvingia), sørvest for det øvre løp av elven Nemunas i området mellom de nåværende byer Marijampolė, Merkinė i Litauen, Slonim, Kobryn i Hviterussland, og Białystok og Ełk i Polen. I dag svarer dette område til deler av Dzūkija og Suvalkija i Litauen, deler av Hrodna og Brest oblast i Hviterussland og vojvodskapet Podlasie i Polen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Jotvingia omtales som terra Sudorum av Vytautas den store i et brev til keiser Sigismund den 11. mars 1420.

Fra år 700 var det kamper mellom jotvingerne og deres slaviske naboer, med gjentagene angrep fra begge sider.

I 1260 reiste litauerne seg mot Den tyske orden, som var blitt invitert av hertug Konrad I av Masovia samme år for å kjempe mot den baltiske stamme preusserne. Jotvingerne støttet forsvaret mot Den tyske orden og angrep dypt inn i de tyske erobringer i 1270-årene, hvor en angripende jotvingiansk hær ble beseiret. Fra 1281 satte ordenen med hele sin militære styrke inn på å nedkjempe den jotvingiske høvdings (jotvingisk: Skomantas) (fyrste/hedensk prest) forsvar. Fyrsten måtte kapitulere i 1283 og konverterte til kristendommen. Han og hans etterkommere fikk lov til å beholde deres jord og ble optatt i den høyere preussiske adel, mens en del av jotvingere ble solgt som slaver. 1.600 ble gjenbosatt i Samland, og en del av jotvingerne forble i deres hjemstavn, ble etterhvert kristnet og germanisert.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Archäologie der UDSSR: Die Finno-Ugrier und die Balten im Mittelalter. Teil 2, Balten. Moskau 1987, S. 411-419.
  • Gerhard Lepa (Hrsg): Die Sudauer. In: Tolkemita-Texte. Nr. 55. Dieburg 1998.
  • Gerhard Lepa: Gedanken über die Prußen und ihre Lieder. In: Tolkemita-Texte. 25 Lieder der Sudauer. Nr. 56. Dieburg 1999.
  • Litauische Enzyklopädie. Band XXVX. Boston 1963.
  • Gerhard Salemke: Lagepläne der Wallburganlagen von der ehemaligen Provinz Ostpreußen. (Karten 19/7-19/13). Gütersloh 2005.
  • J. Sembrzycki: Die Nord- und Westgebiete the Jadwinger und deren Grenzen. In: Altpreussische Monatschrift XXVIII. 1891, pp. 76–89
  • A. Sjoegren: Ueber die Wohnsitz Verhaeltnisse der Jatwaeger. St. Petersburg 1859.
  • Juozas Žilevičius: Grundzüge der kleinlitauischen Volksmusik. In: Tolkemita-Texte. 25 Lieder der Sudauer. Nr. 56. Dieburg 1999.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Yotvingia – bilder, video eller lyd