Joseph Walk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joseph Walk
Født27. jan. 1914Rediger på Wikidata
Wrocław[1]
Død2005[2][3]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseHistoriker, universitetslærer, lærer Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad[4]
BarnShulamit Melamed
NasjonalitetTyskland
Israel
UtmerkelserBuber-Rosenzweig-medaljen (1996)

Joseph Walk (født 27. januar 1914 i Breslau i Det tyske keiserrike, død 26. mai 2005) var en tysk-israelsk pedagog og historiker som beskjeftiget seg med moderne jødisk historie. Han var en av grunnleggerne, og tidvis leder, av den religiøs-sionistiske fredsbevegelsen «Os ve Sjalom».[5][6]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Etter abitur i Breslau studerte han fra 1932 til 1933 ved det jødiske lærerseminar i Köln og vendte så tilbake til Breslau, der han underviste ved jødiske almenskoler. Senere vekslet han over til den rabbinske læreanstalt i Frankfurt am Main.

I 1936 emigrerte han Palestina og virket der i fem år som lærer og oppdrager i forskjellige grupper av den religiøs ungdoms-aliyah. Så var han lærer til 1952 i Sde Jaakov[7] og Afula, avbrutt 1947/48 med et opphold i Marquain i Belgia som leder av det sionistiske barnehjemmet Beit Bachad.[8]

Fra 1952 tils 1954 virket han for Israels skoleoppsyn og studerte samtidig pedagogikk og jødisk historie i Jerusalem.[trenger referanse] Parallelt til dette grunnla han frem til 1964 lærerskoler i Haifa, Tel Aviv og Jerusalem,som han ledet i perioder.

Fra 1964 til 1981 underviste han i pedagogikk ved Bar-Ilan-universitetet i Ramat Gan og arbeidet som instituttleder for yngre jødisk diasporahistorie ved Yad Vashem. I tiden 1978 til 1982 og fra 1992 ledet han Leo Baeck-instituttet i Jerusalem. Hans bøker fra denne tid ble klassikere i forskningen om Det tredje rike: I 1981 dokumentasjonen Das Sonderrecht für die Juden im NS-Staat med den antijødiske lovgivning i Tyskland, i 1988 Kurzbiographien zur Geschichte der Juden 1918–1945.[9]

Skrifter i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Utg.: Das Sonderrecht für die Juden im NS-Staat. Eine Sammlung der gesetzlichen Maßnahmen und Richtlinien – Inhalt und Bedeutung. Mitarbeit von Daniel Cil Becher, Bracha Freundlich, Yoram Konrad Jacoby und Hans Isaak Weiss mit Beiträgen von Robert W. Kempner und Adalbert Rückerl. Heidelberg 1981. 2013 im Nachdruck der 6. Auflage 1996 erschienen.
  • Utg.: Kurzbiographien zur Geschichte der Juden 1918–1945. Im Auftrag des Leo Baeck Institute, Jerusalem. Saur Verlag, München, New York, London 1988, ISBN 3-598-10477-4.
  • Jüdische Schule und Erziehung im Dritten Reich. Hain, Frankfurt am Main 1991, ISBN 3-445-09930-8.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1014997623, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «החקיקה בנושא צער בעלי חיים». 
  6. ^ Joseph Walk: Friedenshoffnung und Friedensarbeit, i: Was eint Juden und Christen, PDF: EPD, 1996
  7. ^ http://moshavimofisrael.netzah.org/sde-yaakov.php
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. juni 2020. Besøkt 24. juni 2020. 
  9. ^ Robert Jütte: anmeldelse, i: Historische Zeitschrift, bind 251 (1990), s. 473–476

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]