Joseph Taylor Robinson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joseph Taylor Robinson
Født26. aug. 1872[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lonoke, Arkansas
Død14. juli 1937[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (64 år)
Washington, D.C.
BeskjeftigelseAdvokat
Utdannet vedUniversity of Arkansas
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtRoselawn Memorial Park[5]
Senator
4. mars 1913–14. juli 1937
ValgkretsArkansas
ForgjengerWilliam M. Kavanaugh
EtterfølgerJohn E. Miller
Arkansas' 23. guvernør
16. januar 1913–8. mars 1913
ForgjengerGeorge Washington Donaghey
EtterfølgerGeorge Washington Hays
Kongressrepresentant
4. mars 1903–14. januar 1913
ValgkretsArkansas' 6. distrikt
Joseph Taylor Robinson på Commons

Joseph Taylor Robinson (født 26. august 1872, død 14. juli 1937) var en amerikansk demokratisk politiker. Han representerte Arkansas i Representantenes hus 1903–1911 og Senatet 1913–1937. Robinson var også guvernør i delstaten fra januar til mars 1913. Han var Det demokratiske partis visepresidentkandidat, mens Al Smith var presidentkandidat, ved presidentvalget i 1928.

Karrière[rediger | rediger kilde]

Joseph Taylor Robinson ble født på en gård i Concord utenfor småbyen Lonoke i Arkansas som sønn av lege, gårdbruker og legpredikant James Madison Robinson fra New York og Matilda Jane Swaim fra Tennessee. Han gikk som regel bare på skolen om sommeren, og fikk mindre enn 46 måneders skolegang. Han kompenserte for dette gjennom å lese i farens private boksamling. Som 17-åring fikk han anledning til å undervise i 1. klasse i grunnskolen i distriktet. To år senere begynte han å studere rettsvitenskap ved University of Arkansas, senere ved University of Virginia. Robinson fikk advokatbevilling i 1895, og åpnet en advokatforretning i Lonoke.

Robinson ble valgt inn i Arkansas' lovgivende forsamling i 1894, og satt der i én periode. Han ble valgt til Representantenes hus fra Arkansas' 6. distrikt i 1902, og ble gjenvalgt ved fire anledninger. I 1912 ble han valgt til guvernør av Arkansas, og trakk seg dermed fra Kongressen den 14. januar 1913, og tok sete som guvernør i hjemstaten dagen etter. I mellomtiden hadde imidlertid senator Jeff Davis avgått med døden, og Arkansas' lovgivende forsamling valgte Robinson til ny senator, bare tolv dager etter at han hadde blitt guvernør. Robinson ble dermed den siste senatoren i USA som ble valgt av sin delstats lovgivende forsamling, istedenfor å bli valgt ved nyvalg. Det syvende grunnlovstillegg, som krevde et slikt nyvalg, ble ratifisert og trådte i kraft den 8. april 1913. Robinson trakk seg som guvernør den 10. mars.

Senator[rediger | rediger kilde]

Robinson ble gjenvalgt til Senatet i 1918, 1924, 1930 og 1936. Som senator ble han aldri gjenvalgt med mindre enn 70 % av stemmene. Han var Senatets minoritetsleder 1923–1925 og majoritetsleder 1933–1937.

Robinson ledet Senatet til å stemme for å armere handelsfartøy, og stemte for å erklære krig mot Tyskland.[6] I debatter kunne han være svært hissig. Han ble rød i ansiktet, slo i pulten, gestikulerte vilt, og trampet med føttene.[6] Ellers var han kjent for sin lojalitet og godt gjennomarbeidede taler.[6]

Ved presidentvalget i 1924 ble han nevnt som en potensiell presidentkandidat for Demokratene. Ved partiets landsmøte i New York samme år, kom Robinson på tolvteplass i den 103., og endelige, avstemningen over presidentkandidat (som ble vunnet av John W. Davis). Ved den hundrede avstemningen var Robinson så høyt oppe som sjetteplass. Landsmøtet var det i USAs historie hvor man brukte lengst tid på å finne en kandidat.

Visepresidentkandidat[rediger | rediger kilde]

Robinson ble valgt til Det demokratiske partis visepresidentkandidat for Al Smith ved partiets landsmøte i Houston i Texas. Deres felles plattform inkluderte motstand av forbud mot alkohol, og de var dessuten motstandere av Ku Klux Klan. Det faktum at Smith i tillegg var katolikk, forverret saken deres. De endte opp med å vinne bare 8 stater, mot Herbert Hoover og Charles Curtis' 40 stater. De tapte tradisjonelle demokratiske stater som Nord-Carolina og Tennessee, og Texas stemte republikansk for første gang.

Valghistorikk[rediger | rediger kilde]

Kongressvalg i Arkansas' 6. distrikt, resultater 1902–1910
År Demokrat % Republikaner %
1902 Joseph Taylor Robinson 89,3 % W. H. Carpenter 10,7 %
1904 Joseph Taylor Robinson 62,0 % R. C. Thompson 38,1 %
1906 Joseph Taylor Robinson 84,4 % R. C. Thompson 15,6 %
1908 Joseph Taylor Robinson Ingen
1910 Joseph Taylor Robinson 81,6 % B. C. Thompson 18,4 %
Guvernørvalg i Arkansas
År Demokrat % Republikaner %
1912 Joseph Taylor Robinson 64,7 % Andrew I. Roland 27,4 %
Senatorvalg (klasse II) i Arkansas, resultater 1918–1936
År Demokrat % Republikaner %
1918 Joseph Taylor Robinson Ingen
1924 Joseph Taylor Robinson 73,5 % Charles F. Cole 26,5 %
1930 Joseph Taylor Robinson Ingen
1936 James Taylor Robinson 81,8 % G.C. Ledbetter 16,4 %
Presidentvalg i Amerikas forente stater
År Republikanere EV Stater % Demokrater EV Stater %
1928 Hoover/Curtis 444 40 58,2 % Smith/Robinson 87 8 40,8 %

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Joseph T. Robinson, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Joseph-T-Robinson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, oppført som Joseph T. Robinson, BNF-ID 171353886[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 9824, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6dn4bth, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave-ID 9824[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Bacon, Donald C. (1991). «Joseph Taylor Robinson: The Good Soldier». I Davidson, Roger H.; Baker, Richard D. First Among Equals: Outstanding Senate Leaders of the Twentieth Century (engelsk). Washington, D.C.: Congressional Quarterly Inc. s. 63–97. ISBN 0-87187-581-0. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Joseph_Taylor_Robinson&oldid=20648083»