Joseph Gaetjens
Joseph Gaetjens | |||
---|---|---|---|
Født | 19. mars 1924[1][2] Port-au-Prince | ||
Død | Antagelig 10. juli 1964 (40 år) Port-au-Prince (kildekvalitet: formodentlig) | ||
Beskjeftigelse | Fotballspiller | ||
Utdannet ved | Columbia University | ||
Nasjonalitet | Haiti | ||
Sport | Fotball | ||
Posisjon | Angrepsspiller | ||
Aktiv | 1938–1953 | ||
Klubb(er) | 8 oppføringer
Brookhattan (1947–1950)
Racing Club de France (1951–1952) Olympique Alès (1952–1953) Haitis herrelandslag i fotball (1944–1944) USAs herrelandslag i fotball (1950–1950) Haitis herrelandslag i fotball (1953–1953) Racing Club de France (1950–) Olympique Alès |
Joseph Edouard Gaetjens (født 19. mars 1924 i Port-au-Prince, Haiti; antatt død juli 1964 på Haiti) var en haitisk fotballspiller som spilte for USAs herrelandslag i fotball i VM i fotball 1950, og var den første amerikanske landslagsfotballspiller som skåret mot Englands landslag med vinnermålet da laget vant 1-0 over England.[3] Det skulle gå 60 år innen en amerikaner igjen skåret mot England, noe som skjedde den 12. juni 2010 med Clint Dempsey under VM i fotball 2010 i Sør-Afrika.
Tidlig liv
[rediger | rediger kilde]Gaetjens var sønn av en mor fra Haiti og en far med opprinnelse i Tyskland. Gaetjens’ oldefar, Thomas Gaetjens fra Bremen, hadde blitt sendt til Haiti av Fredrik Vilhelm III, konge av Preussen, som forretningsemissær. Familien var i utgangspunktet ganske rike, men på den tiden da Joseph ble født hadde formuen minsket betydelig, skjønt de tilhørte fortsatt Haitis bedrestilte. Da Joseph ble født fikk faren fødselen registrert ved den tyske ambassaden i tilfelle gutten noen gang ville ønske tysk statsborgerskap.[4]
Karriere
[rediger | rediger kilde]Gaetjens ble med i fotballklubben Etoile Haïtienne da han var 14 år gammel, og vant to haitiske ligamesterskap, Ligue Haïtienne, i 1942 og 1944. For å bli profesjonell fotballspiller dro han til New York på slutten av 1940-tallet for å studere regnskap ved Columbia University på et stipendium fra den haitiske regjeringen. Mens han var der, spilte han for fotballklubben New York Brookhattan i den amerikanske fotballigaen, og var med på å vinne ligaens skåringstittel. Hans suksess for laget førte til at han fikk oppmerksomhet fra det amerikanske landslaget og Gaetjens debuterte for laget i VM i fotball 1950 i Brasil.
Gaetjens spilte tre kamper i verdensmesterskapet, men det mest minneverdige var en av de største «bombene» i verdensmesterskapets historie da det amerikanske laget beseiret den store favoritten England på stadion Belo Horizonte. Walter Bahr hadde tatt et skudd fra omtrent 22 meter og ballen gikk mot målmannen Bert Williams' høyreside. Det synes å ha vært enkel å avverge, men Gaetjens steg med hodet og traff ballen nok til at den gikk mot målmannens venstreside isteden. Williams betraktet senere målet for å vært et resultat av at ballen skrudde, men dette synet ble avvist av den engelske spilleren Laurie Hughes som da var den som markerte Gaetjens i kampen.[4]
Selv om Gaetjens ikke var amerikansk statsborger hadde han var villig til å bli det, og ifølge de regler som den amerikanske fotballføderasjonen hadde på denne tiden var det likevel mulig å spille uten statsborgerskap. Imidlertid fikk Gaetjens aldri sitt amerikanske statsborgerskap.[5] Da verdensmesterskapet i 1950 var over flyttet Gaetjens til Frankrike hvor han spilte for en kort tid for klubbene Racing Club de Paris og Olympique Alès[4] innen han reiste tilbake til Haiti for å bli talsmann og entreprenør. Gaetjens forble aktiv i fotball og spilte for Etoile Haïtienne på nytt foruten også for Haitis landslag den 27. desember 1953 i en kvalifiseringskamp til VM mot Mexico.
Død
[rediger | rediger kilde]Gaetjens var ikke interessert i politikk, men hans familie var. Han var i slekt med Louis Déjoie (hans oldefar Thomas ble gift med Leonie Déjoie), som tapte presidentvalget i Haiti i 1957 til François «Papa Doc» Duvalier, og selv om familien hadde også forbindelser til den nye presidenten ble Gaetjens’ yngre brødre assosiert med en ny gruppe av landsmenn i eksil i Den dominikanske republikk som ønsket å gjøre statskupp.[4]
Den 8. juli 1964, morgenen etter at Duvalier erklærte seg selv som «president på livstid» flyktet resten av familien fra Haiti, men Joseph Gaetjens ble igjen i den tro at regimet var uinteressert i ham siden han var kun en fotballspiller. Den samme morgenen ble han arrestert av nasjonens beryktede Tonton Macoute, det hemmelige politi, og det er antatt at han ble myrdet en gang den samme måneden. Hans lik ble aldri funnet.[6] Joe Gaetjens ble posthum berømmet med en plass i USAs fotballandslags Hall of Fame i 1976, et museum i New York.
I 2005 ble det laget en film hvor Gaetjens ble tolket av Jimmy Jean-Louis, The Game of Their Lives. I filmen ble Gaetjens framstilt som en som drev med voodoo, noe som er rent sludder; Gaetjens var, som de fleste fra Haiti, praktiserende katolikk.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ FBref, FBref spiller-ID 88336fd7, oppført som Joe Gaetjens[Hentet fra Wikidata]
- ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 249234, oppført som Joe Gaetjens †[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svegaarden, Knut Espen (12. juni 2010): «Siste målscorer for USA mot England i et VM-sluttspill? Han ble myrdet...», VG
- ^ a b c d e Schaerlaeckens, Leander (26. februar 2010): «Chasing Gaetjens» Arkivert 1. mars 2010 hos Wayback Machine.. ESPNsoccernet.
- ^ Longman, Jere (10. desember 2009): «How a 'Band of No-Hopers' Forged U.S. Soccer’s Finest Day». The New York Times.
- ^ Samson, Pete (12. desember 2009): «The Shocking Story of the US Goalscorer Murdered After They Beat England in 1950». The Sun.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Cirino Antonio (Tony): US Soccer Vs The World, Damon Press 1983 – ISBN 0-910641-00-5
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Joseph Gaetjens – FIFA
- (en) Joseph Gaetjens – Transfermarkt
- (en) Joseph Gaetjens – national-football-teams.com
- (en) Joseph Gaetjens – WorldFootball.net
- (en) Joseph Gaetjens – FootballDatabase.eu
- (en) Joseph Gaetjens – Soccerway
- (en) Joseph Gaetjens – FBref
- Joe Gaetjens at the National Soccer Hall of Fame