Joseph Francis Martino
| Joseph Francis Martino | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. mai 1946 (77 år)Philadelphia | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1970–), katolsk biskop (1996–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Gregoriana St. Charles Borromeo Seminary | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Joseph Francis Martino (født 1. mai 1946 i Philadelphia i USA) er en amerikansk prelat som var biskop av bispedømmet Scranton i Pennsylvania.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han studerte til prest både i Philadelphia (St. Charles Borromeo Seminary) og i Roma.
Prest[rediger | rediger kilde]
Han ble presteviet i Roma av rektor for Pontifical North American College, biskop James Aloysius Hickey, den 18. desember 1970, for erkebispedømmet Philadelphia.
Biskop[rediger | rediger kilde]
Pave Johannes Paul II utnevnte ham til hjelpebiskop i Philadelphia og titulærbiskop av Cellae in Mauretania den 24. januar 1996. Erkebiskopen av Philadelphia, kardinal Anthony Joseph Bevilacqua, bispeviet ham den 11. mars samme år; medkonsekratorer var Francis B. Schulte, erkebiskop av New Orleans, og Edward Peter Cullen, hjelpebiskop i Philadelphia.
Han ble utnevnt til biskop av Scranton 25. juli 2003, og ble innsatt i embedet 1. oktober samme år. I januar 2007 bestemte Martino at en rekke av kirkens High Schools skulle stenges, og likeså en rekke barneskoler - i alt ble det stenht tretti skoler. I januar 2009 kunngjorde biskop Martino at det grunnet prestemangfel og svekkede finanser måtte bispedømmet enten nedlegge eller sammenslå nesten halvparten av sine 209 menigheter.[1]
I løpet av hans embetsperiode betalte bispedømmet Scranton 450.000 USD i kompensasjon til ungdom som var blitt seksuelt misbrukt ungdom av en argentinsk katolsk prest[2].
Martino søkte om avskjed som biskop av Scranton i juni 2009, grunnet dårlig helse: Han led av insomnia and crippling physical fatigue.[3] Dette ble innvilget ab pave Benedikt XVI den 31. august 2009.[4][5]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Kardinal Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1773
- Pave Pius VIII (1761-1830) *1800
- Pave Pius IX (1792-1878) *1827
- Kardinal Alessandro Franchi (1819-1878) *1856
- Kardinal Giovanni Simeoni (1816-1892) *1875
- Kardinal Antonio Agliardi (1832-1915) *1884
- Kardinal Basilio Pompilj (1858-1931) *1913
- Kardinal Adeodato Giovanni Piazza (1884-1957) *1930
- Kardinal Luigi Raimondi (1912-1975) *1954
- Biskop Francis John Mugavero (1914-1991) *1968
- Kardinal Anthony Joseph Bevilacqua (1912-1975) *1954
- Biskop Joseph Francis Martino (1946-) *1996[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Bishop Announces Final Decisions on Parish Restructurings». Roman Catholic Diocese of Scranton. 1. februar 2009.
- ^ Mayra Rivarola: Millonaria indemnización salvó a Urrutigoity, acusado de pedofilia, s. 1. ABC vom 8. juni 2014
- ^ Legere, Laura (31. august 2009). «Vatican accepts Martino's resignation, interim leaders announced». The Scranton Times-Tribune.
- ^ Legere, Laura and Stacy Brown (28. august 2009). «Bishops Martino and Dougherty due to step down». The Scranton Times-Tribune. Arkivert fra originalen 30. august 2009. Besøkt 17. mars 2022.
- ^ Palmo, Rocco (28. august 2009). «In Scranton, the Curtain Falls». Whispers in the Loggia.
- ^ catholic-hierarchy.org martino, lest 17. mars 2022