Joseph Agassi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Joseph Agassi
Joseph agassi.jpg
Født7. mai 1927Rediger på Wikidata
JerusalemRediger på Wikidata
Død22. jan. 2023Rediger på Wikidata (95 år)
Beskjeftigelse Filosof, universitetslærerRediger på Wikidata
Utdannet ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem, London School of EconomicsRediger på Wikidata
Ektefelle Judith Buber AgassiRediger på Wikidata
Nasjonalitet IsraelRediger på Wikidata

Joseph Agassi (hebraisk: וסף אגסי; født 7. mai 1927 i Jerusalem i Palestinamandatet, død 23. januar 2023 i Herzliya i Israel) var en israelsk filosof. Han beskjeftiget seg hovedsakelig med vitenskapsteori, politisk filosofi og logikk ut fra et kritisk-rasjonalististisk ståsted.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Joseph Agassi vokste opp i Jerusalem i en ultraortodoks familie av den gamle Yishuv. Faren hans, Shmuel Meir Birnbaum, født i Beregsaz (i i ukrainsk del av Tsarrussland), immigrerte etter første verdenskrig og var lærer i forskjellige fag på videregående skoler i Jerusalem. Hans bestefar, hans mors far, Yehoshua Meir Reichman, var en kjent forretningsmann i den gamle bosetningen i Jerusalem, en av direktørene for Etz Haim Yeshiva og Bikur Cholim Hospital. Hans fetter var Yossi Harel (mødrene deres var tvillingsøstre). Familien bodde i Bukharan Quarter i Jerusalem.[trenger referanse]

Som barn ble han utdannet i en ultraortodoks chader og fortsatte ved Tachhmuni-skolen, og i ungdommen studerte han ved Merkaz rabbineryeshiva og var elev av rabbi Shalom Natan Ra'anan. I en periode studerte han med rabbi Ra'anan Kook i en privat klasse med to studenter - Agassi og (senere storrabbiner) She'ar Yashuv Cohen.[trenger referanse]

Han kom etterhvert helt bort fra aktivt religiøst engasjement.[trenger referanse]

I årene 1946-1951 studerte han fysikk, matematikk og filosofi ved Ddet hebraiske universitet i Jerusalem, og i 1952 fikk han en rad i fysikk. Agassi fortalte senere at han deltok i en samling der han i spørretimen uttrykte standpunktet om at vitenskapen ikke tvinger en person til å tro på noe, og at en person som er ærlig i hans øyne vil gjøre det. Han hevdet at etter dette sa Gresham Shalom at han ville gjøre alt i hans makt for å hindre Agassi fra å få en stilling ved det hebraiske universitetet.[trenger referanse]

Agassi studerte senere hos Karl Popper ved London School of Economics.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Agassi underviste ved University of Hong Kong fra 1960 til 1963.[1] Senere underviste han ved University of Illinois, Boston University, og York University i Canada. Samtidig med de siste stillingene var han også ved Tel Aviv University.

Han var gift med Judith Buber AgassiMartin Bubers barnebarn – fra 1949 til hennes død i 2018. De fikk to barn. Agassi bodede i Herzliya[2] i Israel.

Filosofi[rediger | rediger kilde]

Joseph Agassis faglige hovedinteresser var innen vitenskap, metafysikk, erkjennelsesteori[2] og politikk. Han nente at filosofinen er intet hvis ikke rasjonalistisk; i over femti år studerte han rasjonaliteten innen vitenskap, metafysikken og i demokratisk politikk.

Agrassi fremmet en filosofi i samme gate som Popper. Han ignorerte mange av de problemer som mange andre vitenskapsfilosofer er opptatt av, de særlig det om teorivalg. Han var engasjert av problemene innen teknologiens filosofi, blant annet av valget av vitenskapelige teorier og ideer som det ville være verdt å applisere og implementere.[trenger referanse]

Israelsk politikk[rediger | rediger kilde]

Agassi uttrykte seg kritisk om bosetter­bevegelsen og gikk gikk inn for at Israel skulle separere seg fra det verdensvide jødiske fellesskap: «The flimsy excuse – the notion that Israel belongs to the Jewish people and not to the Israeli nation – is the very threat to its independence. It is therefore imperative that Israel should recognize its nation as separate and different from the Jewish people.»[3]

Global politikk[rediger | rediger kilde]

Agassi publiserte meget om global politikk og om metodogier for å implementere global politikk. Hans metodologi var prosessuell men uten å foreskrive systematiske prosedyrer. Hans krav til dem som utarbeider global politikk er minimalistiske: små metodologiske forandringer kan føre til resultater i stor skala.[trenger referanse]

Agassi gikk også inn for at man fikk opp globale problemer som almene agendaer i forskjellige fora, i serdeleshet i workshops der diskusjoner holdes om forholdsavtalte agendaer.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Bøker på engelsk[rediger | rediger kilde]

  • Towards an Historiography of Science, History and Theory, Beiheft 2, 1963; facsimile reprint, Middletown: Wesleyan University Press, 1967.
  • The Continuing Revolution: A History of Physics From The Greeks to Einstein, New York: McGraw Hill, 1968.
  • Faraday as a Natural Philosopher, Chicago, Chicago University Press, 1971.
  • Science in Flux, Boston Studies in the Philosophy of Science, Dordrecht, Reidel, 28, 1975.
  • (med Yehuda Fried) Paranoia: A Study in Diagnosis, Boston Studies in the Philosophy of Science, 50, 1976.
  • Towards a Rational Philosophical Anthropology, Haag: Martinus Nijhoff, 1977.
  • Science and Society: Studies in the Sociology of Science, Boston Studies, 65, 1981.
  • (med Yehuda Fried) Psychiatry as Medicine, Dordrecht: Kluwer, 1983.
  • Technology: Philosophical and Social Aspects, Dordrecht: Kluwer, 1985.
  • The Gentle Art of Philosophical Polemics: Selected Reviews and Comments, LaSalle IL: Open Court, 1988.
  • (med Nathaniel Laor) Diagnosis: Philosophical and Medical Perspectives, Dordrecht: Kluwer, 1990.
  • The Siblinghood of Humanity: Introduction to Philosophy, Delmar NY: Caravan Press, 1990, 1991.
  • Radiation Theory and the Quantum Revolution, Basel: Birkhäuser, 1993.
  • A Philosopher's Apprentice: In Karl Popper's Workshop, Series in the Philosophy of Karl R. Popper and Critical Rationalism, Amsterdam and Atlanta GA: Editions Rodopi, 1993. Second edition, 2008. Contents
  • Liberal Nationalism for Israel: Towards an Israeli National Identity, Jerusalem and New York: Gefen. Translation from the Hebrew book of 1984.
  • Science and Culture, Boston Studies in the Philosophy of Science, 231, 2003.
  • (with I. C. Jarvie) A Critical Rationalist Aesthetics, Series in the Philosophy of Karl R. Popper and Critical Rationalism, Amsterdam: Rodopi, 2008.
  • (with Abraham Meidan) Philosophy from a Skeptical Perspective, NY and Cambridge: Cambridge University Press, 2008.
  • Science and Its History: A Reassessment of the Historiography of Science, Boston Studies in the Philosophy of Science, 253, 2008. (This includes a corrected reprint of Towards an Historiography of Science, History and Theory)

Bøker på hebraisk[rediger | rediger kilde]

  • Letters to My Sister Concerning Contemporary Philosophy, Omer: Sarah Batz, 1976 1977. New enlarged edition, Tel-Aviv, Yedioth Aharonoth Books and Chemed Books, 2000.
  • (med Dov Rappel) Philosophy of Education: A Philosophical Dialogue, Israeli Ministry of Defense, 1979.
  • Between Faith and Nationality: Towards an Israeli National Identity, Tel-Aviv: Papirus, Tel-Aviv University, 1984. Second Edition, Revised and enlarged, 1993. English translation, 1999.
  • (med Moshe Berent, og Judith Buber Agassi), Israeli National Awareness, Discussion Paper No. 11–88, 1988. Sapir Center for Development, Tel-Aviv University.
  • Albert Einstein: Unity and Diversity, Israeli Ministry of Defense, 1989, 1994, and 2000.
  • The Philosophy of Technology, Israeli Ministry of Defense, 1990.
  • J. A., Judith Buber Agassi and Moshe Berent, Who is an Israeli? Rehovot: Kivunim, 1991. A variant of the Discussion Paper.
  • The History of Modern Philosophy from Bacon to Kant (1600–1800): An Introduction. Tel-Aviv: Ramot, Tel-Aviv University, 1993 and reprints.
  • An Introduction to Modern Philosophy, Israeli Ministry of Defense, 1996.
  • (med Yeshayahu Leibowitz) Chemi Ben-Noon, editor, Conversations Concerning the Philosophy of Science, Israeli Ministry of Defense, 1996.
  • (med Yeshayahu Leibowitz) Chemi Ben-Noon, editor, The Limits of Reason: Thought, Science and Religion; Yeshayahu Leibowitz and Joseph Agassi in Conversation, Jerusalem: Keter, 1997.

Bøker på italiensk[rediger | rediger kilde]

  • Scienza, metodolgia e societá, red.: Michael Segre, Roma: Luiss Edizioni, 2000. 186 pp.
  • Michael Segre: Accademia e società, Conversazioni con Joseph Agassi, Rubbatino Editore, 2004, 129 pages.
  • Joseph Agassi, La filosofia e l'individuo – Come un filosofo della scienza vede la vita, Di Renzo Editore, Roma, 2005

Bøker redigerte[rediger | rediger kilde]

  • Psychiatric Diagnosis: Proceedings of an International Interdisciplinary Interschool Symposium, Bielefeld Universität, 1978, Philadelphia: Balaban Intl. Science Service, 1981. 184 pp.
  • (With Robert S. Cohen), Scientific Philosophy Today: Essays in Honor of Mario Bunge, Boston Studies in the Philosophy of Science, 67, 1982. 503 pp.
  • (With I. C. Jarvie), Rationality: The Critical View, Dordrecht: Kluwer, 1987. xi+462 pp.
  • Hebrew Translation of Karl Popper's The Open Society and Its Enemies, Jerusalem, Shalem Publications, forthcoming, 2005.

Online[rediger | rediger kilde]

  • A Note on Smith's Term "Naturalism" [1]
  • Anthropomorphism in Science [2]
  • Brainwashing [3]
  • Bye Bye Weber [4]
  • Can Adults Become Genuinely Bilingual? [5]
  • Causality and Medicine [6]
  • Deception: A View from the Rationalist Perspective [7]
  • Deconstructing Post-Modernism: Gellner and Crocodile Dundee [8]
  • Dissertation without tears [9]
  • Halakha and Agada [10]
  • Israeli Judaism [11]
  • Jacob Katz on Jewish Social History [12]
  • Karl Popper [13]
  • Leibniz's Place in the History of Physics [14]
  • Let a Thousand Flowers Bloom: Popper's Popular Critics [15]
  • Liberal Forensic Medicine [16]
  • Liberal Nationalism for Israel [17]
  • Liberal Nationalism (Chapters from the book in Russian) [18]
  • Movies Seen Many Times [19]
  • Neo-Classical Economics as 18th Century Theory of Man [20]
  • One Palestine [21][død lenke]
  • On the Limits of Scientific Explanation: Hempel and Evans-Pritchard [22]
  • On the open grave of Hillel Kook [23]
  • Prescriptions for Responsible Psychiatry [24]
  • Quanta in Context [25]
  • Rights and Reason [26]
  • Science Education Without Pressure [27]
  • Scientific Literacy [28]
  • Summary of AFOS Workshop, 1994 [29]
  • Tautology and Testability in Economics [30]
  • Technology: Philosophical and Social Aspects [31] The Gro
  • Brundtland Report (1987) Or, The Logic of Awesome Decisions [32]
  • The Heuristic Bent [33]
  • The Interface of Philosophy and Physics [34]
  • The Ivory Tower and the Seat of Power [35]
  • The Lakatosian Revolution [36]
  • The Last Refuge of the Scoundrel [37]
  • The Novelty of Chomsky's Theories [38]
  • Theoretical Bias in Evidence: a Historical Sketch [39]
  • The Philosophy of Science Today [40]
  • The Role of the Philosopher among the Scientists: Nuisance or Necessity? [41]
  • The Theory and Practice of the Welfare State [42]
  • To Save Verisimilitude [43]
  • Training to Survive the Hazard Called Education [44]
  • Variations on the Liar's Paradox [45]
  • Verisimilitude [46]
  • Who Discovered Boyle's Law? [47]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ng, Margaret (2017), Bar-Am, Nimrod; Gattei, Stefano, redaktører., «Critical Rationalism Applied: A Footnote to The Siblinghood of Humanity», Encouraging Openness, Boston Studies in the Philosophy and History of Science (Cham: Springer International Publishing) 325: ss. 243–249, DOI:10.1007/978-3-319-57669-5_20, ISBN 978-3-319-57668-8, http://link.springer.com/10.1007/978-3-319-57669-5_20, besøkt 18. september 2022 
  2. ^ a b Mauro El Conde, Raffaele Pisano, Michael Sigre. Interview: Joseph Agassi. s. 116-119.  (online)
  3. ^ Agassi, Joseph (1999). Liberal Nationalism for Israel: Towards an Israeli National Identity. Grefen Publishing House. s. 105. ISBN 978-1296041007. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]