Joseph-Émile Abbet
| Joseph-Émile Abbet | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. okt. 1847[1] Vollèges | ||
| Død | 3. aug. 1914 (66 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1871–), katolsk biskop (1909–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Sveits | ||
Joseph-Émile Abbet C.R.A. (født 23. oktober 1847 i Vollèges i Sveits; død 3. august 1914 i Monthey) var en sveitsisk katolsk ordensgeistlig og abbed-biskop av det frie klosteret Saint-Maurice i de sveitsiske Alpene.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av bonden og snekkeren François-Florentin Abbet og hans hustru Marie-Angèle, født Terrettaz. Han fikk sin utdannelse ved Saint-Maurice-kollegiet. Takket være sin pastor, Joseph Paccolat, som også lærte ham latin, gikk han inn i novisiatet i Saint-Maurice-klosteret i 1867 og avla sine løfter i 1868.
Prest
[rediger | rediger kilde]Joseph-Émile Abbet ble presteviet til den augustinske kannikordenen den 28. oktober 1871. Fra 1872 til 1873 var han vikar i Bagnes. Han ble kalt tilbake til Saint-Maurice, og underviste ved kollegiet der fra 1873 til 1904. I 1904 ble han valgt til prior og novisemester i Saint-Maurice av ordenens kapittel.
Abbed, og biskop
[rediger | rediger kilde]Den 21. april 1909 ble han valgt til abbed i klosteret (hans motkandidat, Joseph Mariétan, ble ansett som værende for ung). Pave Pius X utnevnte ham deretter til titulærbiskop av Betlehem, det tradisjonelle sete for abbedene i Saint-Maurice siden 1840. Han ble bispeviet av sin slektning biskop Jules-Maurice Abbet av Sion; medkonsekrerende var titulærbiskop Alfredo Peri-Morosini, apostolisk administrator av Lugano, og Jakobus von Stammler, biskop av Basel og Lugano.
Abbets kortetid som abbed-biskop er først og fremst preget av hans gode forhold til sin slektning, Jules-Maurice Abbet, biskop av Sion, som også hadde vigslet ham til biskop, og av omfattende byggearbeider, hvis ferdigstillelse han ikke i alle tilfeller fikk oppleve. Blant annet ble det bygget en ny grisebås og flere fjellstaller i Champéry (1913), og i klosteret ble det bygget internatskolefløy med refektoriet, flere studierom og et nytt novisiat, hvis bygging forårsaket misnøye i klosteret. I 1910 lot abbed Joseph sine kanniker avlegge den såkalte antimodernistiske eden som pave Pius X krevde, og formante dem til årvåkenhet i samsvar med retningslinjene i encyklikaen Pascendi fra 1907.
Hans lojalitet til Roma førte sannsynligvis også til at pave Pius X utnevnte ham til apostolisk administrator for Lausanne og Genève bispedømme i Fribourg i oktober 1910 (ifølge Catholic Hierarchy først etter biskop Joseph Déruaz' død i september 1911). Dette resulterte i et fravær på flere måneder fra klosteret, som i denne tiden ble ledet av prior Pierre Bourban (1854–1920). Etter valget av biskop André-Maurice Bovet i november 1911 ble han fritatt fra sine (ikke elskede) plikter og returnerte til Saint-Maurice, men assisterte med innvielsen av den nye biskop den 13. februar 1912.
Etter å ha lidd av astma og hjerteproblemer en stund, døde mgr. Joseph-Émile Abbet den 3. august 1914.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785
- Pave Pius VIII (1761-1830) *1816
- Pave Pius IX (1792-1878) *1827
- Kardinal Gaspard Mermillod (1824-1892) *1864
- Biskop Joseph Paccolat (1823-1909) *1889
- Biskop Jules-Maurice Abbet (1845-1918) *1896
- Biskop Joseph-Émile Abbet (1847-1914) *1909[2]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Pierre Bourban: Monseigneur Joseph Abbet. I: Palmarès du collège de Saint-Maurice. 1915, s.3–23.
- Abbés de L’abbaye de St-Maurice, chanoines réguliers de St-Augustin. I: Helvetia Sacra. IV/1, s.406–480.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sveitsisk historisk leksikon, oppført som Joseph Abbet, HDS ID 009701, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.catholic-hierarchy.org abbe, lest 11. juni 2025