Jonathan Strange og herr Norrell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jonathan Strange og herr Norrell
Jonathan Strange & Mr Norrell
Forfatter(e)Susanna Clarke
Språkengelsk
Tilblivelse1993
SjangerFantasy
Utgitt8. september 2004
ForlagBloomsbury
OversetterBodil Engen
Sider782
ISBN 82-03-20898-3

Jonathan Strange og herr Norrell er debutromanen til den engelske forfatteren Susanna Clarke. Den ble lansert i USA den 8. september 2004, og i Storbritannia den 20. september samme år.

Bokens handling foregår i 1800-tallets Storbritannia, under Napoleonskrigene. Historien er basert på forutsetningen av at magi skal vende tilbake til England, og det opprørske forholdet mellom to magikere av tiden. Boken blander historiske begivenheter og personer med fiksjon. Historiske figurer i romanen er blant andre Lord Byron og Kong George III.

Et interessant trekk med boken er alle de oppdiktede fotnotene som refererer til begivenheter og bøker (både med magisk innhold, og biografier). Bokens vitenskapelige format og tykkelse (den er 782 sider lang) virker designet for å få den til å virke kjedelig, antakelig så leserne skal bli overrasket når de finner ut at den ikke er det.

Den har ligget på bestselgerlistene til The New York Times og Sunday Times. Den ble nominert til 2004 Whitbread First Novel Award og Guardian First Book Award. Clarke mottok Hugo-prisen for beste roman i 2005.


Hovedroller[rediger | rediger kilde]

I tillegg til de historiske personene i boken, blir leserne introdusert til flere figurer:

  • Gilbert Norrell. En forsiktig, fussete lærd som bestemmer seg for å bringe magi tilbake til England.
  • Jonathan Strange. Norrells hensynsløse og brilliante elev, så vel som Englands største våpen mot Napoleon.
  • John Segundus. En teoretisk magiker (som betyr en som studerer magi, men som ikke får det til å virke) som vekker oppmerksomheten rundt Norrell.
  • John Childermass. Norrells slu og gretne tjener.
  • Mr Drawlight. En liten raring av en notorisk usikker figur som assisterer Norrell i hans forsøk på å vinne innflytelse over politikerne i London. Feminin og fettete.
  • Mr Lascelles. Drawlights kompanjong og rival. Pen og kynisk.
  • Vinculus. En lurvete, bedrukken gatemagiker.
  • Arabella Strange. Jonathan Stranges kone. Stolt av mannen sin og tolerant ovenfor alle hans særegenheter.
  • Lady Pole. En pen ung dame som blir vekket fra de døde ved hjelp av Norrells magi.
  • Stephen Black. En mørkhudet tjener i familien Pole, har kongelig mine og opptreden.
  • Flora Greysteel. En ung engelsk dame som Strange møter på ferie i Italia.
  • The gentleman with thistle-down hair. (Mannen med tisteldunhår) Alvekongen av landet «Lost Hope».
  • John Uskglass, the Raven King. (Ravnekongen) 1100-tallets grunnlegger av engelsk magi, foraktet av Norrell, forgudet av Strange og andre.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Boken har fått overveldende positiv omtale, men noen få klager har det vært, først og fremst fordi historien kunne blitt fortalt på langt færre sider. Imidlertid er det utbredt enighet om at den flittige beskrivelsen av detaljer og sidehandlinger er viktige deler av bokens sjarm.

For det andre anser mange boken som en sosial kommentar heller en fantasi, mer Jane Austen enn J.R.R. Tolkien. Som en følge av dette er det flere scener i salongen enn ute på slagmarken, og boken blir ansett som en roman for folk som ønsker å unngå de stereotype fantasybøkene.

Selv om forfatteren er kvinne, blir boken anklaget for å være sjåvinistisk, da den begrenser kvinnelige rollefigurer til enten offer eller medhjelperske og mangler trolldomkastende trollkvinner (som for eksempel Hermine Grang fra Harry Potter-bøkene). Romanens slutt antyder imidlertid at sterke kvinnelige magikere vil bli en del av Englands fremtid. En mulig forklaring på de mannssjåvinistiske sidene av boken, kan være at boken reflekterer realitetene i Storbritannia på tidlig 1800-tall, som mannsdominert samfunn.

Film[rediger | rediger kilde]

Christopher Hampton bearbeider boken til film for New Line Cinema. Susanna Clarke har slått seg sammen med det nydannede Cuba Pictures for å produsere filmen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]