John William Best

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
John William Best
Født6. august 1912[1]
Wales
Død22. april 2000[1] (87 år)
Nasjonalitet Storbritannia, Wales, Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927)
Utmerkelser Medlem av Den britiske imperieordenen

John William Best (født 6. august 1912 i Llangollen i Nord-Wales, død 22. april 2000) var en britisk pilot i Royal Air Force.

Best ble holdt som krigsfange under andre verdenskrigColditzslottet i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Han var mest var kjent for sine mange forsøk på å flykte fra Colditz og for hans rolle i oppbyggingen av Colditz Cock, et seilfly som han håpet å slippe unna tysk fangenskap med.

Best flyttet til Kenya som ung. Han arbeidet i en periode som bonde. Da verdenskrigen var et faktum i 1939, meldte Best seg til tjeneste for RAF og han ble utdannet til pilot. Under en av sine reiser til Afrika i 1941, gikk flyet tomt for drivstoff utenfor kysten av Hellas, og han ble tatt til fange av tyske soldater.

Best ble først tatt med til Stalag Luft III. Dette fengslet ble senere berømt på grunn av filmen den store flukten. Best og en annen fange gravde en tunnel og rømte til Polen hvor de ble tatt til fange av tyskerne igjen. Den 9. september 1942, ble de to fangene tatt med til Colditzslottet, der rømlinger ble plassert fordi de tyske kommandantene trodde at de tykke steinveggene som omgav Colditz ville hindre rømming.

Best forsøkte seg på rømning flere ganger, men ble tatt til fange igjen hver gang. Fra 5. april 1943 til 28. mars 1944 ble Best kjent som «spøkelsesfangen», fordi han gjemte seg under gulvplanker og i skap overalt på Colditz for å lure de tyske vaktene til å tro at han hadde rømt fra fangenskap.

Best og flere andre fanger konstruerte et seilfly ved hjelp av trebiter og en stor klut på et loft på toppen av et av tårnene på Colditz. Ved hjelp av seilflyet planla fangene en luftbåren flukt fra slottet. Seilflyet hadde 32-fots vingespenn og skulle skytes opp fra taket ved hjelp av en katapult som besto av et badekar fylt med betong og en rekke kabler og trinser. Når fangene var ute av slottet skulle Best og de andre gå til nærmeste jernbanestasjon og flykte med tog til det nøytrale landet Sveits.

Før fangene fikk muligheten til å prøve ut vingen, ble Best satt fri fra Colditz, den 15. april 1945. Den 6. september 1946 ble Best utnevnt til medlem av Order of the British Empire (MBE) og han dro tilbake til Kenya for en periode. I 1962 kom han tilbake til England hvor han gjenopptok jordbruket i Herefordshire sammen med sin andre kone Elizabeth Bunting.

I 1999 ble Best utnevnt til konsulent for en britisk TV-dokumentar med navnet «Escape From Colditz». Da Jack Best døde i en alder av 87 år i april 2000, hadde han en sønn, en datter og til sammen fem barnebarn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b the peerage, 9. okt. 2017, John William Best, p61507.htm#i615064