John Profumo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
John Profumo
Født 30. jan. 1915
Kensington
Død 9. mar. 2006, 10. mar. 2006
London
hjerneslag
Parti Det konservative parti
Statsborger i Storbritannia
Utmerkelse Kommandør i den britiske imperieorden, Bronze Star Medal
Alma mater Brasenose College, Harrow School

John Dennis Profumo (født 30. januar 1915, død 10. mars 2006 i London) var krigsminister for det konservative partiet i Storbritannia fra 1960 til 1963, i Harold Macmillans regjering. En skandale knyttet til ham utløste regjeringens avgang.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

John Profumo var sønn av Albert Profumo, 4. Baron Profumo, som var diplomat og sakfører av italiensk bakgrunn, og som døde i 1940.

Profumo ble utdannet ved Harrow School og Brasenose College ved Universitetet i Oxford, og ble valgt inn i parlamentet i 1940. Kort etter stemte han mot ststsminister Neville Chamberlains regjering under debatten etter det britiske nederlag ved Narvik i Norge. Denne djerve opposisjon fra Profumo gjorde det konservatibve partis innpisker, David Margesson, rasende:

«I can tell you this, you utterly contemptible little shit. On every morning that you wake up for the rest of your life you will be ashamed of what you did last night.»

Profumo sa senere at Margesson

«couldn't have been more wrong.»[1]

Han var da parlamentets yngste medlem.

Etter annen verdenskrig var han en kort stund statssjef for den britiske armé i Japan. Etter at han kom tilbake til Storbritannia i 1950, innehadde han forskjellige politiske verv, til han i 1960 ble krigsminister (Secretary of State for War) under statsminister Harold Macmillan.

Profumo-skandalen[rediger | rediger kilde]

Profumos navn er knyttet til den såkalte Profumo-skandalen, som innebar et stort prestisjetap for regjeringen, og var en medvirkende årsak til valgnederlaget i 1964. Etter at han i 1960 ble utnevnt til krigsminister, innledet han - som var en gift mann - et kortvarig intimt forhold til en pike ved navn Christine Keeler, som uten at Profumo visste det, samtidig hadde et forhold til en attaché ved Sovjetunionens ambassade, Jevgenij Ivanov.[2]. Av den grunn kunne Profumos forhold til Keeler vurderes som en sikkerhetsrisiko.

Den 2. mars 1963 holdt parlamentsmedlemmet George Wigg (Labour Party) en tale i parlamentet der han åprnbarte hva Profumo hadde rotet seg bort i. Innledningsvis løy Profumo overfor parlamentet om sin forbindelse til Keeler og erklærte at han ville saksøke enhver som fremsatte uriktige opplysninger om ham. Etterhvert innrømmet han bekjentskapet med Keeler, men ikke mer. Selv om det ikke ble bevist at han hadde avslørt eller viderebrakt statshemmeligheter, ble Profumo tvunget til å trekke seg 5. juni 1963.

Veldedighetsarbeid[rediger | rediger kilde]

Etter avgangen sa John Profumo aldri noe om saken offentlig og jobbet lenge med veldedighetsarbeid i Toynbee Hall på Londons østkant[3], der han blant annet vasket toaletter. Han fortsatte der så lenge han kunne arbeide. Profumo var gift med skuespilleren Valerie Hobson, og paret holdt sammen, og samarbeide i arbeidet på Østkanten.

Profumo opptrådte så bare sjeldent i offentlige sammenhenger, og senere ble han rullestolbruker og da skjedde det enda sjeldnere. Hans siste fremtreden offentlig var ved Sir Edward Heaths begravelse den 8. november 2005.

Hans sønn er journalisten og forfatteren David Profumo (født 1955).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lynne Olson, Troublesome Young Men: The Rebels Who Brought Churchill to Power and Helped Save England, Macmillan, 2008, s. 305
  2. ^ Public private partnershipThe Economist, 16.mai 2006
  3. ^ 1963: The Profumo scandalThe Guardian, 10.april 2001
  4. ^ Nina Merli: «Jeder Mann, der sie traf, wollte sie haben». n: Tages-Anzeiger 22. februar 2012

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]