John Peckham

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gravmonument i Canterbury Cathedral

John Peckham eller Pecham (født ca 1220/1225[1] i Patchem i Sussex i England, død 8. desember 1292 i Mortlake Manor i Surrey)[2]), latinisert Ioannes de Pecham og Johannes Pechamus og så videre, var en engelsk katolsk biskop, naturforsker og teolog (med tilnavn doctor ingeniosus). Han var erkebiskop av Canterbury fra 1279 til 1292.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Studier, akademisk virke[rediger | rediger kilde]

John Peckham studerte ved Sorbonne i Paris og dessuten i Oxford, og inntrådte ca 1250 i fransiskanerordenen. Fra 1257 til 1259 studerte han teologi i Paris, der han tok doktorgraden i 1269. Peckham studerte også optikk og astronomi, og hans studier hans på desse feltene var påvirket av Roger Bacon.

Deretter var han i to år (1269–1271) rektor ved universitetet i Paris.

I 1275 ble han ordensprovinsial for fransiskanerne i England.

Han arbeidet en tid som lærer og kom i motsetning med Thomas Aquinas. Han var kjent som en konservativ teolog og var uenig i Aquinas' i teologien om sjelen.

Han virket fra 1277 ved den pavelige kurie i Roma.

Peckham forfatter verker om tallene (Tractatus de numeris) og om optikk (Tractatus de perspectiva, sannsynligvis skrevet mellom 1269 og 1277, Perspectiva communis,ca 1278, gjenutgitt i 11 opplag frem til 1665). Innen optikken behandler han blant annet lysbrytningen i linser, regnbuen, og perspektiver, og følger i det vesentligste Al-Haitham. Hans Perspectiva communis ble noe av et standardverk i middelaleren innen optikken. Også utover denne tid var Peckhams verk materiale ved universitetsundannels. Slik holdt man for eksempel foreløsninger i Würzburg ennå ved utgangen av 1500-tallet over Perspectiva communis.[3]

For sine arbeider i Paris og i den romerske kurie ble han i samtiden og i ettertiden sitert av blant andre Leonardo da Vinci, Lorenzo Ghiberti, Witello og Roger Bacon.[4]

Erkebiskop av Canterbury[rediger | rediger kilde]

I 1279 ble Peckham utnevnt til erkebiskop av Canterbury og dermed som den engelske kirkes primas. Han etterfulgte erkebiskop Robert Kilwardby. Engelskmennene hadde året før valgt biskop Robert Burnell til dette kirkelige embede, men Roma godkjente ikke valget.

Hans tid som erkebiskop var preget av forsøk på å øke disiplinen i presteskapet, og omorganisere eiendommene i erkebispedømet. Pluralisme, som i denne sammenheng betyr å ha mer enn ett sognekall på samme tid, var noe Peckham kjempet mot.

Han tjente kong Edvard I av England i Wales. Under tiden som erkebiskop skrev han flere verk om optikk, filosofi og teologi, i tillegg til at han skrev salmer. Flere manuskripter fra hans verker har overlevd.

Han ble gravlagt i katedralen i Canterbury, men hjertet ble gitt til fransiskerene.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Spettmann (utgiver): Quaestiones tractantes de anima (Beiträge zur Geschichte der Philosophie des Mittelalters Bd. 19, Heft 5-6), Münster 1918
  • H. Spettmann Die Psychologie des Johannes Pecham (Beiträge zur Geschichte der Philosophie des Mittelalters Bd. 20, Heft 6), Münster 1919
  • H. Spettmann Der Sentenzenkommentar des Franziskanererzbischofs Johannes Pecham († 1292) (Divus Thomas 5, 1927, 327-345)
  • H. Spettmann Pechams "Kommentar zum vierten Buche der Sentenzen" (Zeitschrift für Katholische Theologie 52, 1928, 64-74)
  • David C. Lindberg: John Pecham and the Science of Optics. Madison, Milwaukee/Wisconsin und London 1970 (mit Pechams Perspectiva communis)
  • Lindberg (utg.): Pecham Tractatus de perspectiva, St.Bonaventura, New York, The Franciscan Institute 1972
  • Delorme/Etzkorn (utg.): Fr. Ioannis Pecham Quodlibeta quattuor (Bibliotheca Franciscana Scholastica Medii Aevi Bd. 25), Grottaferrata 1989
  • Etzkorn/Spettmann/Oliger (utg.): Ioannis Pecham Quaestiones Disputatae (Bibliotheca Franciscana Scholastica Medii Aevi Bd. 28), Grottaferrata 2002
  • Klaus-Gunther Wesseling: «Johannes von Peckham» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 3, Herzberg 1992, ISBN 3-88309-035-2, sp. 517–520.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ i følge Gottwald o.a.: Lexikon bedeutender Mathematiker ca 1235, ifølge Gericke 1230/35
  2. ^ i følge Poggendorffs Biographisches Handlexikon (1863ff) den 24. april
  3. ^ David C. Lindberg (1970), a. 31
  4. ^ Klaus Bergdolt: Scholastische Medizin und Naturwissenschaft an der päpstlichen Kurie im ausgehenden 13. Jahrhundert. I: Würzburger medizinhistorische Mitteilungen 7, 1989, s. 155–168; her: s. 155, 160 und 164.