John Parke Custis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
John Parke Custis
Portrait of John Parke Custis by Charles Willson Peale, ca. 1774.jpg
Født27. november 1754[1]Rediger på Wikidata
White HouseRediger på Wikidata
Død5. november 1781[1]Rediger på Wikidata (26 år)
New Kent CountyRediger på Wikidata
Gravlagt Mount Vernon[2]Rediger på Wikidata
Ektefelle Eleanor Calvert (1774–)[3][4]Rediger på Wikidata
Far Daniel Parke CustisRediger på Wikidata
Mor Martha WashingtonRediger på Wikidata
Søsken Daniel Parke Custis, Jr., Martha Parke Custis, Frances CustisRediger på Wikidata
Barn Elizabeth Parke Custis Law, Martha Parke Custis Peter, Eleanor Parke Custis Lewis, George Washington Parke Custis, Nelly CustisRediger på Wikidata
Utdannet ved Columbia UniversityRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, slaveeierRediger på Wikidata
Embete Member of the Virginia House of DelegatesRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata

John Parke Custis (født 27. november 1754, død 5. november 1781) var en plantasjeeier fra Virginia, sønn av Martha Washington og stesønn til George Washington.

Barndom[rediger | rediger kilde]

Daniel Parke Custis var sønn av en velstående plantasjeeier og Martha Dandridge Custis. Han ble mest sannsynlig født på plantasjen Det hvite hus, foreldrenes plantasje ved Pamunkey River i New Kent County, Virginia.[5][6]

Etter sin fars død i 1757 arvet han nesten 18 000 acre (73 km²) land og omlag 285 slaver. I januar 1759 giftet hans mor giftet seg med George Washington. Washingtons oppdro ham og hans yngre søster, Martha (Patsy) Parke Custis (1756-1773) på Mount Vernon. Washington ble hans verge, og administrator av Custis Estate. Ved søsters død i 1773, sytten år gammel, ble Custis den eneste arving av Custis' eiendom.[trenger referanse]

Familie og arbeide[rediger | rediger kilde]

I 1773, atten år gammel foralte Curtis til Washingtons at han hadde forlovet seg med Eleanor Calvert, datter av Benedikt Swingate Calvert og barnebarn til Charles Calvert, 5. Baron Baltimore. Dette kom overraskende på George og Martha, ettersom begge var svært unge.[7]. I løpet av året begynte Custis også å studere ved King's College (senere Columbia University) i New York, men avbrøt studiene like etterpå da hans søster døde.[trenger referanse]

Den 3. februar 1774 giftet Custis seg med Eleanor i familiens hjem på Mount Airy eiendom. Et restaurert herskapshus som nå ligger i Rosaryville State Park (nasjonalpark) i Prince George's County, Maryland.[8][9] Etter bryllupet slo paret seg ned i Det hvite hus-plantasjen. Etter at paret hadde bodd i Det hvite hus i mer enn to år kjøpte Custis Abingdon plantasjen i Fairfax County, Virginia (nå i Arlington County, Virginia), som paret bosatte seg i løpet av vinteren 1778-1779.[10]

Vilkårene i Abingdons kjøp var svært ugunstige for Custis. Hans iver og uerfarenhet benyttet eieren av Abingdon, Robert Alexander seg av, og forlangte at Custis betalte beløpet i avdrag med rentes rente over en 24-års periode. Den totale kjøpesummen på 12 000 pund ville føre til at Custis betalte mer enn 48 000 pund i løpet av 24 år. For å oppnå dette, trengte Custis å betale mer enn 2 000 pund hvert år i løpet av avtaleperioden.[11] Da han fikk vite om vilkårene for kjøpet, sa George Washington til Custis at ingen eiendom i Virginia (med unntak de få beste) kan tåle enkel rente, og dermen ihvertfall ikke rentes rente.[trenger referanse]

Custis' oppførsel i denne og andre saker førte til at George Washington skrev, i 1778:

Jeg er redd Jack Custis, på tross av all formaning og råd jeg ga ham om å kjøpe raskere enn han har kjøpt, er å legge en ødeleggende hånd på hans eiendom.[12]

I 1781 hadde de finansielle beastninger ved Abingdon-kjøpet nesten ført til konkurs for Custis.[trenger referanse]

Washingtons adjutant[rediger | rediger kilde]

I henhold til nedskrevne oppaver, tjenstgjorde Custis under Washington ved Beleiringen av Boston i 1775-1776 og var representant for de britiske styrkene der.[13] Han ble venn med en ung britisk offiser, som ga ham en gråtende willow (Salix babylonica) kvist som han plantet i Abingdon. De tre som vokste fra kvisten er angivelig opphavet til alle seljetrærer i USA på den tiden (1881).

I 1778 ble Custis ble valgt til Virginia House lovgivende forsamling som en representant fra Fairfax County.[14] George Washington var tydeligvis ikke fornøyd med Custis' resultater i den lovgivende forsamling. Washington skrev til Custis:

Jeg vil ikke anta at så ung en senatorer som du er, så lite bevandret i politiske disquisition, likevel kan få stor innflytelse i en populær forsamling sammensatt av forskjellige talenter og ulike meninger, men det er i din makt å være punktlig til stede.[15]

Familie[rediger | rediger kilde]

John og Eleanor fikk syv barn, fire vokste opp til moden alder:[1][2]

  • Elizabeth (Eliza) Parke Custis (1776-1831), giftet seg med Thomas Law
  • Martha Parke Custis (1777-1854), giftet seg med Thomas Peter
  • Eleanor (Nelly) Parke Custis (1779-1852) (født i Abingdon), giftet seg med Lawrence Lewis
  • George Washington Parke Custis (1781-1857) (født i Mount Airy), giftet seg med med Mary Fitzhugh Lee.

Død[rediger | rediger kilde]

Custis tjenstgjorde som adjutant for Washington under beleiringen av Yorktown. Imidlertid, Custis fikk camp fever (tyfus eller en lignende sykdom) i Yorktown. Kort tid etter overlevering av Cornwallis døde Custis 5. november 1781, i New Kent County i Eltham, i hjemmet til oberst og fru Burwell Bassett, svoger og søster av Martha Washington. Han ble gravlagt i familiens grav i nærheten av Queen 's Creek i York County, i nærheten av Williamsburg, Virginia.

Med Custis' alt for tidlig død, 26 år gammel sendte hans enke sine to yngste barn (Eleanor og George) til Mount Vernon til å bli oppdratt av Washingtons. I 1783 giftet hun seg med Dr. David Stuart fra Alexandria, Virginia. De fikk 16 barn.[16]

Selv om Custis var blitt godt etablert i Abingdon, hans økonomiske forverret på grunn av hans dårlige forretnigsmessige dømmekraft og skattlegging unde krigenEtter hans død i 1781, tok det administratorene av Custis Estate mer enn et tiår på å sluttforhandle den transaksjonen om Custis' kjøp av Abingdon. Fordi han døde med insovent, ble hans eiendom ikke fullstendig oppgjotdt før 1811 da hans enke dde. Hans fire barn arvet mer enn 600 slaver.

En del av Abingdons eiendom er nå Ronald Reagan Washington nasjonale lufthavn På den tiden da han kjøpte Abingdon, kjøpte Custis også den nærliggende eiendommen, som etter hans død ble Arlington Plantasjen og senere, Arlington National Cemetery.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w69w0kgw, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Find a Grave, Find a Grave 119511159
  3. ^ Kindred Britain
  4. ^ The Peerage person ID p32198.htm#i321979, besøkt 7. august 2020
  5. ^ John T. Kneebone et al., eds., Dictionary of Virginia Biography (Richmond: Library of Virginia, 1998– ), 3:639–640.
  6. ^ Yates, Bernice-Marie. The Perfect Gentleman: The Life and Letters of George Washington Custis Lee. Fairfax, Virginia: Xulon Press. ISBN 1-59160-451-6. OCLC 54805966. Besøkt 27. juni 2011. 
  7. ^ Helen Bryan. Martha Washington: First Lady of Liberty. John Wiley & Sons, Inc. Besøkt 1. mars 2008. 
  8. ^ http://www.hmdb.org/marker.asp?marker=3661&Result=1. 
  9. ^ Maryland Historical Society.
  10. ^ Templeman, Eleanor Lee. Arlington Heritage: Vignettes of a Virginia County. New York: Avenel Books, a division of Crown Publishers, Inc. 
  11. ^ Grizzard, p. 69.
  12. ^ Washington, George. Fizpatrick, John C., red. The Writings of George Washington, from the Original Manuscript Sources, 1745–1799: Prepared under the direction of the United States George Washington Bicentennial Commission and published by authority of Congress. 13: October 1, 1778 – January 11, 1779. Washington, D.C.: United States Government Printing Office. s. 408. OCLC 759772563. 
  13. ^ Lossing, Benson J. (22. februar 1881). «The Weeping-Willow». Harper's Young People: an Illustrated History. New York: Harper & Brothers. 2 (69): 259–260. Besøkt 6. mai 2011. 
  14. ^ Grizzard, p. 70.
  15. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. september 2017. Besøkt 24. mars 2017. 
  16. ^ Johnson, R. Winder. The Ancestry of Rosalie Morris Johnson: Daughter of George Calvert Morris and Elizabeth Kuhn, his wife. Ferris & Leach. s. 30. Besøkt 1. juni 2011.