John George Taylor
| John George Taylor | |||
|---|---|---|---|
| Beskjeftigelse | Antropolog, arkeolog, diplomat, assyriolog  | ||
.png)
John George Taylor (aktiv 1851–1861; også kjent som J E Taylor og J G Taylor) var en britisk embedsmann i landets Foreign Office (utenriksministerium), og dessuten en viktig tidlig arkeolog som forsket på oldsaker i Midtøsten. Han var en av de første arkeologer som utforsket viktige gravhauger i området ved Persiabukten og han gjorde noen svært viktige oppdagelser. Han arbeidet også for British East India Company.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av kaptein (senere oberst) R. Taylor, som var British Assistant Political Agent i Basra fra 1818 til 1822.[1] Oberst R. Taylor kan ha vært den som først anskaffet det berømte Taylorprismet i 1830. Det ble innkjøpt av British Museum fra oberst Taylors enke i 1850.
Karriere[rediger | rediger kilde]
John Taylor ble utnevnt til agent for British East India Company og var britisk visekonsul i Basra fra 1851 til 1858. Han ble i 1859 også britisk generalkonsul for Kurdistan, og vekslet da mellom å residere i Diyarbakir og Erzurum. Han reiste i det vide og det brede innen sitt konsulære område og offentliggjorde noen av sine reiserapporter i Journal of the Royal Geographical Society. I 1866 var han en av de første utlendinger som kom til Dersim-området. Hans rapport fra den reisen («Journal of a tour in Armenia, Kurdistan and Upper Mesopotamia, with Notes of Researches in the Deyrsim Dagh») har bevart sin betydning som en av de eldste fremstillinger av dette områdes historie, geografi og antropologi.
Arkeologi[rediger | rediger kilde]
Taylor arbeidet i Irak under tilsyn av Henry Rawlinson, kjent som assyriologens far.
Utgravninger i Ur[rediger | rediger kilde]
Etter et besøk av William Kennett Loftus til stedet for Ur begynte Taylorutfgravninger der i 1853, og fortsatte i 1854.[2][3][4] Han gjorde dette på oppdrag fra British Museum. Taylor fant leirsilyndrere i de fire hjørnert av toppnivået på stedets ziggurat, og hadde en inskripsjon fra Nabonidus (Nabuna'id), Babylons siste konge (539 e.Kr.), som avsluttes med en bønn for hans sønn Belshar-uzur (Bel-ŝarra-Uzur), som kalles Belshazzar i Daniels bok. Disse er Nabonidussylindrene fra Ur.
Det ble funnet bevis på at zigguraten tidligere var blitt restaurert, av Ishme-Dagan av Isin, og senere av Shu-Sin av Ur, og enda senere av Kurigalzu, en kassittisk konge av Babylon i den 14. århundre f.Kr. Rundt om i ruinbyen fant Taylor også rikelig med levninger fra begravelser fra senere perioder
Utgravninger adre steder[rediger | rediger kilde]
Senere gravde Taylor også ved Abu Shahrain (Eridu) og Tell al-Lahm (Kuara).
I 1861 var han og undersøkte i Kurkh nær Diyarbekir, og der oppdaget han Ashurnasirpal IIs stele (som senere er blitt bragt til [British Museum og er merket ME 118883). Hvor Kurkh near Diyarbekir er, er ikke helt sikkert, men det kan være at det var stedet for det gamle Tushhan, nær den moderne byen Bismil i Tyrkeia.[5] Men Kurkh kan alternativt jha vært ved Üçtepe, i distriktet Bismil.
I Kurkh oppdaget han også i 1861 Shalmaneser III-stelen (ME 118884). Dette er den berømte Kurkhmonolitten, et assyrisk monument som gir en beskrivelse av slaget ved Qarqar. Den er også i British Museum.
Taylor ble finansiert av British Museum for utgravningene i disse områder.
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
Han publiserte først sine resultater fra utgravningene i det sørlige Irak i 'Journal of the Royal Asiatic Society' for 1855; dessverre ble han der feilaktig kalt 'J.E. Taylor'. Denne feilen har gått igjen i mange andre publikasjoner.
- J E Taylor, Notes on Abu Shahrein and Tel-el-Lahm, Journal of the Royal Asiatic Society of Great Britain and Ireland, vol. 15, pp. 404–415, 1855.
- J. E. Taylor, Notes on the Ruins of Muqeyer, Journal of the Royal Asiatic Society of Great Britain and Ireland, vol. 15, pp. 260–276, 1855
- Taylor, J.G. (1865). «Travels in Kurdistan, with Notices of the Sources of the Eastern and Western Tigris, and Ancient Ruins in Their Neighbourhood». The Journal of the Royal Geographical Society of London. Wiley. 35: 21–58. JSTOR 3698077.
- J.G. Taylor, 'Journal of a tour in Armenia, Kurdistan and Upper Mesopotamia, with Notes of Researches in the Deyrsim Dagh, in 1866', in: Journal of the Royal Geographical Society of London, vol.38 (1868) pp. 281–361 ( geographical annotations to this article published by J. Verheij )
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ British Museum site biography of John George Taylor
- ^ J. E. Taylor, Notes on the Ruins of Muqeyer, Journal of the Royal Asiatic Society of Great Britain and Ireland, vol. 15, pp. 260–276, 1855
- ^ JE Taylor, Notes on Abu Shahrein and Tel-el-Lahm, Journal of the Royal Asiatic Society of Great Britain and Ireland, vol. 15, pp. 404–415, 1855. I de relevante publikasjoner blir han feilakrig oppført som J. E. Taylor.
- ^ E. Sollberger, Mr. Taylor in Chaldaea, Anatolian Studies, vol. 22, pp. 129–139 , 1972
- ^ Nadav Naʼaman, Ancient Israel and Its Neighbors: Interaction and Counteraction : Collected Essays, Eisenbrauns, 2005. p. 2 ISBN 1575061082
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- J.G. Lorimer, 'Gazetteer of the Persian Gulf, 'Oman, and Central Arabia' (Calcutta: Government Printing House, 1915), p. 2686;
- British Museum (Minutes of the Trustees Standing Committee, 25 July 1868);
- Herbert Weld, "Persepolis", in E. Delmar Morgan (ed.) 'Transactions of the Ninth International Congress of Orientalists' (held in London, 5 to 12 September 1892), vol. II, 537-59, London 1892, cf. p. 547;
- E. Sollberger, "Mr. Taylor in Chaldaea", 'Anatolian Studies' 22 (1972), pp. 129–139;
- T.C. Mitchell, "The Fourth Man in Baghdad", 'Journal of the Royal Asiatic Society' (in press in 2003).