Johannes von Miquel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johannes von Miquel
Født19. feb. 1828[1]Rediger på Wikidata
Neuenhaus[2]
Død8. sep. 1901[1][2]Rediger på Wikidata (73 år)
Frankfurt[3][2][4]
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, jurist, investor, bankier Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Heidelberg
Georg-August-Universität Göttingen
BarnWalther von Miquel
PartiNationalliberale Partei[5][6][4]
NasjonalitetKongeriket Preussen
GravlagtHauptfriedhof Frankfurt[7]
Medlem avColonial Council
UtmerkelserDen sorte ørns orden
Æresborger av Frankfurt am Main
Æresdoktor ved Humboldt-Universität zu Berlin (1877)

Johannes von Miquel (født 21. februar 1829 i Neuenhaus, død 8. september 1901 i Frankfurt am Main) var en prøyssisk politiker og statsmann.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Miquel (til høyre) sammen med Ludwig Windthorst ca. 1889 i Den tyske Riksdag

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Johannes von Miquel ble født 1829 som sønn av en fransk emigrantfamilie. Han studerte fra 1846 til 1849 jus i Heidelberg og Göttingen og ble dr.jur.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

I 1848 deltok han i den demokratiske studentbevegelsen, og i denne tiden ble han overbevist liberalist. Han skaffet seg et navn som advokat i Göttingen, og begynte å delta i det politiske liv. I 1859 var han medgrunnlegger av den tyske Nasjonalforeningen, og ble i 1864 innvalgt i kongeriket Hannovers annetkammer. Med tiden ble hans politiske synspunkter stadig mer høyreorientert. Fra 1865 til 1870 var han borgermester og overborgermester i Osnabrück. Mellom 1867 og 1882 var han leder for høyrefløyen blant de nasjonalliberale i Preussens parlament, landdagen. I 1867 grunnla han Nationalliberale Partei og ble innvalgt i det prøyssiske parlamentet og i Riksdagen. Som riksdagsmann var han en av de mest fremstående i utarbeidelsen av rikslovgivningen, og sammen med Eduard Lasker foreslo Miquel utarbeidelsen av en felles sivil lovbok for Tyskland, Bürgerliches Gesetzbuch (se lex Miquel-Lasker).

I 1880 ble han som etterfølger etter Daniel Heinrich Mumm von Schwarzenstein valgt til overborgermester i Frankfurt am Main. Gjennom sin vellykkede sosiale finanspolitikk gjorde han den ærverdige keiserbyen til en oppadstrebende metropol og la grunnlaget for byens økonomiske suksess. I hans regjeringstid ble det foretatt en rekke viktige utbyggelser, bl.a. kanaliseringen av Main og oppføringen av Frankfurts hovedjernbanestasjon (1888).

1890 ble Miquel kalt til Berlin som prøyssisk finansminister. Han fikk igjennom reformen av de direkte skattene, og var en av de mest innflytelsesrike ministrene. Han utviklet et revolusjonerende beskatningssystem (inntektsskatt og formuesskatt), som også dagens tyske skattesystem i det vesentlige er bygget på. I 1897 ble han visestatsminister i Preussen (visepresident for statsministeriet). Han ble adlet samme år.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c «Neue Deutsche Biographie»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Q24471253[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Q111492605[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Q24784233[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Neue Deutsche Biographie[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Thorsten Kassner: Der Steuerreformer Johannes von Miquel. Universitätsverlag Rasch, 2001 ISBN 3-935326-14-9