Johannes Broscius
| Johannes Broscius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. nov. 1585 Kurzelów | ||
| Død | 21. nov. 1652 (67 år) Bronowice Małe Kraków[1] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, astronom, universitetslærer, geistlig, lyriker, lege | ||
| Akademisk grad | Teologisk doktorgrad | ||
| Utdannet ved | Det jagellonske universitet Universitetet i Padova | ||
| Nasjonalitet | Polen-Litauen | ||
Johannes Broscius (polsk: Jan Brożek; født 1. november 1585 i Kurzelów i vojvodskapet Sandomir i Polen; død 21. november 1652 i Bronowice ved Kraków) var en polsk katolsk prest som var polyhistor, matematiker, lege, musiker og astronom.
Johannes Broscius levde i Kraków og i Międzyrzec Podlaski. Fra 1632 og til sin død hadde han en menighet.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Broscius hadde studert matematikk, medisin, teologi og geodesi ved akademiet i Kraków og ved universitetet i Padova. Senere ble han rektor ved akademiet i Kraków.
Han var den best kjente polske matematiker på 1600-tallet og arbeidet med tallteori (i særdeleshet med perfekte tall). Blant de problemer han gikk løs på, var spørsmålet om hvorfor bier bygger sekskantede bikaker. Han beviste at dette var den mest effektive bruk å anvende honning og voks på.
Han døde i Bronowice, som senere er blitt en bydel i Kraków. Et av de senere byggverkene på Det jagielloniske universitet, Collegium Broscianum, er oppkalt etter ham.
Broscius og Kopernikus' verker[rediger | rediger kilde]
Broscius bidro til et bedre kjennskap til Nicolaus Copernicus' teorier. Han var entusiastisk interessert i Kopenikus og hadde planer om å skrive en biografi.
Han reiste derfor reiste omkring 1612 til Ermland og domkapittelet der - i sin tid var Kopernikus blitt utnevnt til domkapitular ved dette bispedømmets katedral, og var i 1537 til og med foreslått som bispekandidat der. Broscius fikk med den stedlige fyrstbiskop Simon Rudnickis tillatelse ta med seg tilbake en rekke brev og dokumenter med tilknytning til Nicolaus Copernicus.
Han hadde satt seg fore å skrive en biografi om Kopernikus; noe fikk han gjort, men noe større verk ble det ikke noe av.
Og etter hans død gikk den innhentede dokumentsamlingen tapt,[2] og med dette en god del av Kopernikus' upubliserte materialier. Derimot hadde han rukket å dele en del av sin kunnskap med Szymon Starowolski, og slik bidradd til at denne meget produktive forfatter fikk forbedret sin Kopernikus-biografi.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Geodesia distantiarum (1610);
- Dissertatio astronomica (1616);
- Dissersatio de cometa Astrophili (1619);
- De dierum inaequalitate (1619);
- Arithmetica integrorum (1620);
- Apologja pierwsza kalendarza rzymskiego powszechnego (1641);
- Apologia pro Aristotele et Euclide (1652);
- De numeris perfectis disceptatio (1637);
- Epistolae ad naturam ordinatarum figurarum plenius intelligendam pertinentes (1615);
- Peripatheticus Cracoviensis (1647);
- Sermo in synodo Luceornensi (1641);
- Discurs Ziemianina z Plebanem (Discourse between the Squire and the Vicar, 1625);
- Gratis, albo Discurs I Ziemianina z Plebanem (Gratis, or Discourse I between the Squire and the Vicar);
- Przywiley, albo Discurs II Ziemianina z Plebanem (Privilege, or Discourse II between the Squire and the Vicar);
- Consens, albo Discurs III Ziemianina z Plebanem (Consensus, or Discourse III between the Squire and the Vicar).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Sejm-Wielki.pl profil-ID psb.2191.1[Hentet fra Wikidata]
- ^ Andreas Kühne: Copernicanism, i: Reader's Guide to the History of Science S. 152, Taylor & Francis, 2000, ISBN 1-884964-29-X, 9781884964299
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Biografi Arkivert 2. september 2006 hos Wayback Machine.
- fra Galileo Projekt