Johannes Bernhard Havig
| Johannes Bernhard Havig | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. okt. 1838[1] Vemundvik | ||
| Død | 3. des. 1893[1] (55 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, banksjef, trelasthandler, grunneier, fiskehandler, konsul | ||
| Embete |
| ||
| Far | Jørgen Johannes Havig | ||
| Barn | Jørgen Havig | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Johannes Bernhard Havig (1838–1893) var en norsk brukseier, bankmann og kommunepolitiker i Namsos i Trøndelag.
Han vokste opp i Havika i Vemundvik som sønn av stortingsmann Jørgen Johannes Havig, som ansees som Namsos bys grunnlegger. Allerede som tenåring assisterte han sin far i stillingene som lensmann og sparebankkasserer.[2][3]
Etter bybrannen i 1872 flyttet Namsos sparebank inn til byen, som etter gjenreisningen vokste til 1 500 innbyggere.[3] Havig ble ansatt som bankens administrerende direktør og kasserer og fikk en viktig rolle i byens utvikling.[2][3]
Havig ble utnevnt til tysk visekonsul i Namsos i 1878.[4]
Havig var ordfører i Namsos herred, som omfattet Vemundvik og Klinga, fra 1868 til 1875, senere Namsos bys ordfører fra 1879 til 1886.[2][4] Han var varamann til Stortinget fra Nordre Trondhjems amt i to perioder fra 1874 til 1879.[4] Havig og flertallet i bystyret var høyremenn og dannet en «grunnlovsforening» i byen under forfatningsstriden.[5]
De første årene han bodde i Namsos, drev han også fiskehandel og notbruk.[2] I 1882 kjøpte Havig ut de nederlandske aksjonærene i Van Severen & Co. i Namsos og overtok firmaet med store skogeiendommer, sagbruk og trelasthandel.[2][6][7]
Havig fortsatte å kjøpe opp skog og uthogstrettigheter i Namdalen, for en stor del finansiert med lån i Namsos sparebank, der han selv var direktør, med pant i eiendommene. De manglende kontrollrutinene førte banken ut i en tillitskrise, og Havig fratrådte stillingen i banken i 1887. Banken led aldri noe direkte økonomisk tap på Havigs lån.[6]
Havig var alvorlig syk mot slutten av livet, og han døde av blødninger etter en operasjon. På dødsleiet konverterte han til katolisismen.[8] Havigs forretninger ble videreført av hans enke Anna, født Aune.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 356[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e «Konsul Johannes Bernh. Havig». Nordtrønderen. Namsos: 2. 4. desember 1893.
- ^ a b c Sandnes, Jørn (1967). Namsos sparebank 1842–1967. Namsos. s. 44–58.
- ^ a b c Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. 1. Kristiania. s. 356.
- ^ Sandmo, Espen (9. oktober 2014). «Byens eldste parti har rundet 130 år». Namsos bys historielag. Arkivert fra originalen 19. oktober 2014.
- ^ a b Sandnes, Jørn (1967). Namsos sparebank 1842–1967. Namsos. s. 71–76.
- ^ a b Schmidt, Olaus (1950). Van Severen gjennom 100 år: 1849–1949: historisk oversikt. Oslo. s. 16–18.
- ^ «Konsul Havigs Jordfæstelse». Nordtrønderen. Namsos: 2. 14. desember 1893.