Johann Rist

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johann Rist
Rist Johann.jpg
Født 8. mar. 1607
Hamburg
Død 31. aug. 1667
Wedel
Statsborger Tyskland
Medlem av Det Fruktbringende Selskab

Johann Rist (født 8. mars 1607, død 31. august 1667) var en tysk dikter.

Liv[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Hamburg som sønn av en luthersk prest. Han gikk på skole på Johanneum i Hamburg og gymnaset Illustre i Bremen før han studerte teologi ved universitetet i Rinteln. Han ble der påvirket av Josua Stegman og begynte å interessere seg for salmediktning. Da han dro fra Rinteln ble han lærer for sønnene til en kjøpmann i Hamburg og fulgte dem til Universität Rostock, hvor han selv også studerte hebraisk, matematikk og medisin. I løpet av hans tid i Rostock tømte nesten trettiårskrigen universitetet for studenter og Rist var syk i flere uker med pest.

I 1633 ble han huslærer hos Landschreiber Heinrich Sager i Heide. To år senere ble han utnevnt til pastor i landsbyen Wedel ved Elbe, hvor han ble frem til sin død i 1667. Samme år giftet han seg med Elisabeth Stapel som han fikk fem barn sammen med. Hun døde i 1662, og i 1664 giftet han seg med Anna Hagedorn.

Virke[rediger | rediger kilde]

Rist ble først kjent i litteraturverdenen med dramaet Perseus (1634) som han skrev i Heide, og i de påfølgende årene skrev han en serie dramaer der Das friedewünschende Teutschland (1647) og Das friedejauchzende Teutschland (1653) er de mest interessante. Rist ble snart en sentral figur i en krets av mindre poeter, og han fikk mye ros. Keiser Ferdinand III adlet ham og gav han tittelen Hofpfalzgraf. Han grunnla, og fikk med seg flere poeter, i dikterforbundet Elbschwanenordens. Han var også med i flere andre dikterforbund.

Det er som salmedikter Rist er mest kjent i dag. Flere av hans salmer er fremdeles i bruk, blant annet i Norsk Salmebok. Samlinger av hans dikt ble samlet under titlene Musa Teutonica (1634) og Himmlische Lieder (1643).

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Die alleredelste Belustigung (1666)
  • Die alleredelste Erfindung (1667)
  • Das alleredelste Leben (1663)
  • Das alleredelste Nass der gantzen Welt (1663)
  • Das Friedewünschende Teuschland (1649)
  • Sabbathische Seelenlust. Lüneburg: J. og H. Stern 1651
  • Neue Musikalische Fest-Andachten: Lüneburg: J. og H. Stern 1655
  • Neue Musikalische Katechismus-Andachten. Lüneburg: J. og H. Stern: 1656
  • Himmlische Lieder. Lüneburg: J. og H. Stern 1641
  • Neue Musikalische Kreutz- Trost- Lob und DankSchule. Lüneburg: J. og H. Stern 1659

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]