Johann Rist

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johann Rist

Johann Rist (født 8. mars 1607, død 31. august 1667), var en tysk dikter.

Liv[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Hamburg som sønn av en luthersk prest. Han gikk på skole på Johanneum i Hamburg og gymnaset Illustre i Bremen før han studerte teologi ved universitetet i Rinteln. Han ble der påvirket av Josua Stegman og begynte å interessere seg for salmediktning. Da han dro fra Rinteln ble han lærer for sønnene til en kjøpmann i Hamburg og fulgte dem til Universität Rostock, hvor han selv også studerte hebraisk, matematikk og medisin. I løpet av hans tid i Rostock tømte nesten trettiårskrigen universitetet for studenter og Rist var syk i flere uker med pest.

I 1633 ble han huslærer hos Landschreiber Heinrich Sager i Heide. To år senere ble han utnevnt til pastor i landsbyen Wedel ved Elbe, hvor han ble frem til sin død i 1667. Samme år giftet han seg med Elisabeth Stapel som han fikk fem barn sammen med. Hun døde i 1662, og i 1664 giftet han seg med Anna Hagedorn.

Virke[rediger | rediger kilde]

Rist ble først kjent i litteraturverdenen med dramaet Perseus (1634) som han skrev i Heide, og i de påfølgende årene skrev han en serie dramaer der Das friedewünschende Teutschland (1647) og Das friedejauchzende Teutschland (1653) er de mest interessante. Rist ble snart en sentral figur i en krets av mindre poeter, og han fikk mye ros. Keiser Ferdinand III adlet ham og gav han tittelen Hofpfalzgraf. Han grunnla, og fikk med seg flere poeter, i dikterforbundet Elbschwanenordens. Han var også med i flere andre dikterforbund.

Det er som salmedikter Rist er mest kjent i dag. Flere av hans salmer er fremdeles i bruk, blant annet i Norsk Salmebok. Samlinger av hans dikt ble samlet under titlene Musa Teutonica (1634) og Himmlische Lieder (1643).

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Die alleredelste Belustigung (1666)
  • Die alleredelste Erfindung (1667)
  • Das alleredelste Leben (1663)
  • Das alleredelste Nass der gantzen Welt (1663)
  • Das Friedewünschende Teuschland (1649)
  • Sabbathische Seelenlust. Lüneburg: J. og H. Stern 1651
  • Neue Musikalische Fest-Andachten: Lüneburg: J. og H. Stern 1655
  • Neue Musikalische Katechismus-Andachten. Lüneburg: J. og H. Stern: 1656
  • Himmlische Lieder. Lüneburg: J. og H. Stern 1641
  • Neue Musikalische Kreutz- Trost- Lob und DankSchule. Lüneburg: J. og H. Stern 1659

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]