Johann Gustav Droysen

Johann Gustav Droysen
Født		Johann Gustav Bernhard Droysen 6. juli 1808 Trzebiatów
Død		19. juni 1884 (75 år) Berlin
Gravlagt		Alter Friedhof der Zwölf-Apostel-Gemeinde
Far		Johann Christoph Droysen
Barn		Hans Droysen, Gustav Droysen, Ernst Droysen
Utdannet ved		Humboldt-Universität zu Berlin
Beskjeftigelse		Historiker, politiker, universitetslærer, filosof
Nasjonalitet		Tyskland
Medlem av		6 oppføringer Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Det saksiske vitenskapsakademiet (1852–1859), Bayerische Akademie der Wissenschaften, Göttingens vitenskapsakademi, Frankfurtparlamentet, Det saksiske vitenskapsakademiet (1859–)
Utmerkelse		Verdun Award (1874), Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1877)
Johann Gustav Droysen på Commons

Johann Gustav Droysen (født 6. juli 1808, død 19. juni 1884) var en tysk historiker.

Han var født i Treptow an der Rega (dagens Trzebiatów, Polen) og studerte filologi i Berlin.

Fra 1840 til 1851 var han professor i historie ved Universitetet i Kiel. Fra 1851 til 1859 var han professor ved Universitetet i Jena, og fra 1859 1884 professor i historie ved Universitetet i Berlin. I årene i Kiel engasjerte han seg politisk til støtte for de tyske samlingsbestrebelsene og mot de danske kravene på de tyske hertugdømmene i Nord-Tyskland.

Hans historiske arbeider spente fra antikken til hans samtid. Droysens første store verk var Alexander den stores historie (1833), men hans storverk var Prøyssens politiske historie (1855 – 85). I dag er han kanskje likevel mest kjent for boka Grundriss der Historik, en framstilling av historiefagets teori og metode, basert på forelesninger han holdt i Berlin. Her formulerte han et historiesyn tuftet på hermeneutikken, og slo fast at historievitenskapens siktemål er å «forstå gjennom å undersøke». Skillet mellom «levning» og «beretning» som lenge har vært ansett som grunnleggende i den historiske metodelære tilskrives vanligvis Droysen.