Johann Geiler von Kaysersberg
| Johann Geiler von Kaysersberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jean Geiler de Kaysersberg 16. mars 1445[1][2][3][4]  Schaffhausen | ||
| Død | 10. mars 1510[1][2][4][5] (64 år) Strasbourg | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, predikant, katolsk prest, teolog | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Albert-Ludwigs-Universität | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Johann Geiler von Kayserberg (født 16. mars 1445 i Schaffhausen, død 10. mars 1510 i Strassburg) var en sveitsisk katolsk prest og teolog. Johann Geiler var dompredikant i katedralen i Strassburg og ble berømt for sine folkelige, av en burlesk humor pregede prekener, der ha uforskrekket hudflettet kirkens svakheter. Med all sin skarpe kritikk av denne og krav på reformering forble imidlertid Geiler tro mot den katolske kirke.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Johann Geiler ble født i Schaffhausen som sønn av kansellinotaren Hans Geiler, som i 1446 ble bynotar i Ammerschweier (Ammerschwihr). Etter farens død i 1449 vokste Johann opp hos sin bestefar i Kaysersberg i Elsass; derav navnetillegget.
Han studerte fra juni/august 1460 til 1471 an der Universitetet i Freiburg im Breisgau (bl. a. under Konrad Stürtzel, 1462 bakkalaureus, 1463/64 magister artium).
Den 28. desember 1465 ble han opptatt i rådet for universitetets Artistenfakultät. Fra 1469 til 1470 var han dekan for dette fakultet.
Prest[rediger | rediger kilde]
I 1470 ble han presteviet. Fra 1471 til 1475 studerte han teologi ved universitetet i Basel, som i 1475 promoverte ham til Dr.theol. I 1476 ble han professor for teologi ved universitetet i Freiburg im Breisgau og samme år universitetets rektor. I 1477 oppgav ham sin universitetskarriere.
Mange biskoper ønsket å vinne denne meget begavede predikant for sin tjeneste, og lokket med høye lønner.[6]
Dompredikant[rediger | rediger kilde]
Etter en kort tjeneste som dompredikant i Würzburg var han fra 1478 til sin død i 1510 predikant i Straßburg (først ved St.-Lorenz-kirken, fra 1486 som dompredikant ved Straßburger Münster - katedralen). I 1488 var han i flere måneder, etter invitasjon fra biskop Friedrich II von Zollern, predikant i Augsburg, men vendte tilbake til Straßburg.[7]
Virkning[rediger | rediger kilde]
Fade Geiler rettet i sine krasse og humoristiske prekener skarp kritikken mot kirkelige misforhold og kleresiets verdsliggjøring, og krevde reformer. Hans verker regnes som betydelig folkelig oppbyggelseslitteratur fra tiden før Martin Luther. Hans virkning som predikant var sammenlignbar med Berthold von Regensburgs og Abraham a Sancta Clara.
Johann Geiler skrev først sine prekener på latin, men fremførte dem for det meste på tysk, og fritt. Tilhørere skrev dem ned etter hukommelsen. Dette er en grunn til at man noen ganger tviler på nedtegnelsenes ekthet eller nøyaktighet. Særlig Johannes Pauli utgav en rekke prekenbøker etter slike nedtegnelser. Årene 1498–1499 holdt Geiler en rekke prekener over Sebastian Brants Narrenschiff, som i 1520 ble editert og offentliggjort av Pauli. Med denne publikasjonen har Geiler inntatt sin plass som en av de mest berømte representanter for «Narrenliteratur» (en form for satirisk litteratur) i den utklingende middelalderen.
Utover sin virksomhet som predikant ble Geiler medutgiver og oversetter av Jean Gersons skrifter.[7]
Heksepanikken[rediger | rediger kilde]
Johann Geiler preket og talte heftig mot overtro, magifiorestillinger og frykten for hekser. Han var godt innsatt i de forestillinger som man kunne oppleve i samtiden. Han var kjent med Johannes Niders skrifter, Formicarius, Hexenhammer, prekenene til hekseforfølgelseskritikeren Martin Plantsch (ca 1460–1533). Heksers tilståelser holdt Johannes Geiler likesom Johannes Weyer (1515/16–1588) som en forstyrrelse av fantasien bewvirket av djevelens blendverk.[8]
Hans bemerkning «brenner, men en mann, så brenner man vel ti kvinner», kjennetegner denne tidlige fase av hekseprosessene.
Geiler holdt i 1508 i Straßburg 26 fasteprekener mot heksehysteriet.[9]
Verker[rediger | rediger kilde]
- Peregrinus / Der bilger mit seinen eygenschaften (Der Pilger), 1494
- Baum des Seelenheils, 1502, Frankfurt (Oder)
- Predigten teutsch, 1509
- Das irrig Schaf, 1510
- Das Buch Granatapfel, 1510
- Der Seelen Paradies, 1510
- Navicula sive speculum fatuorum, 1510
Senest fra dette posthume offentliggjørelser (Geiler døde 10. mars 1510):
- Navicula poenitentiae, 1511
- Christliche Pilgerschaft, 1512
- Die Passion, 1514
- Evangelibuch, 1515 (utg. av J. Pauli)
- Emeis. Dies ist das Buch von der Omeißen, 1517 (utg. av J. Pauli)
- Die Brösamli Doct. Kaiserbergs, 1517 (utg. av J. Pauli)
- Das Buch von den Sünden das Munds, 1518
- Das buoch Arbore humana … Von dem menschlichē baum …, (utg. av Hans Grüninger), 1521[10]
- Postill, 1522
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 22920[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2006345262, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id geiler-von-kaysersberg-johann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Johann Geiler von Kaisersberg, SNAC Ark-ID w6md1pzr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Anton Schmid: Die Anfänge der Domprädikaturen in den deutschsprachigen Diözesen. I: Römische Quartalschrift für Christliche Altertumskunde und Kirchengeschichte 89 (1994), Heft 1–2, S. 78–110, her S. 92 Anm. 86.102.
- ^ a b (de) Michael Bärmann: «Geiler von Kaysersberg, Johannes» i Historisches Lexikon der Schweiz
- ^ Vgl. Carl Binz: Doktor Johann Weyer, ein rheinischer Arzt, der erste Bekämpfer des Hexenwahns. Ein Beitrag zur deutschen Kulturgeschichte des 16. Jahrhunderts. In: Zeitschrift des Bergischen Geschichtsvereins 21 (1885), S. 1–171, bes. S. 49 Anm. 1.
- ^ Joseph Hansen, Johannes Franck: Quellen und Untersuchungen zur Geschichte des Hexenwahns und der Hexenverfolgung im Mittelalter, Hildesheim 1901, S. 284 (online Arkivert 29. desember 2014 hos Wayback Machine.).
- ^ Stadtbibliothek Mainz: Sign. XIV g:2°/2b
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- (de) Michael Bärmann: «Geiler von Kaysersberg, Johannes» i Historisches Lexikon der Schweiz
- E. Barnikol: Die Religion in Geschichte und Gegenwart. Band 2, 1266–1267.
- J. M. B. Clausz: Kritische Übersicht der Schriften über Geiler von Kaysersberg. In: Historisches Jahrbuch der Görres-Gesellschaft 31, 1910, S. 485–519.
- Uwe Israel: Johannes Geiler von Kaysersberg (1445–1510). Der Straßburger Münsterprediger als Rechtsreformer, Berlin 1997.
- Herbert Kraume: Geiler, Johannes, von Kaysersberg. I: Burghart Wachinger u. a. (Hrsg.): Die deutsche Literatur des Mittelalters. Verfasserlexikon. 2., völlig neu bearbeitete Auflage, ISBN 3-11-022248-5, Band 2: Comitis, Gerhard - Gerstenberg, Wigand. Berlin/ New York 1980, Sp. 1141–1152.
- E. F. Röder von Diersburg: Komik und Humor bei Geiler von Kaisersberg. Berlin 1921.
- N. Scheid: The Catholic Encyclopedia. Vol. 6, 403–405.
- Schwenzer, Daniel, Gegen Verweltlichung und „Entsittlichung“. Vor fast 500 Jahren starb Johannes Geiler von Kaysersberg, in: forumKirche 4/2007, 4.
- Rita Voltmer: Wie der Wächter auf dem Turm. Ein Prediger und seine Stadt. Johannes Geiler von Kaysersberg (1445–1510) und Straßburg (= Beiträge zur Landes- und Kulturgeschichte, Band 4). Porta Alba, Trier 2005, ISBN 3-933701-18-X
- (de) Dieter Wuttke: «Geiler, gen. von Kaysersberg, Johannes.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 6, Duncker & Humblot, Berlin 1964, ISBN 3-428-00187-7, s. 150 f. (digitalisering).